– Ingen av de fire sykehusene vi har i midtre Hålogaland har befolkningsgrunnlag nok til akuttkirurgi, så det er viktig at folket følger med Det sier medisinsk leder for Narvik sykehus og driftsrådsleder for Harstad og Narvik sykehus, Ove Laupstad.

Han ser for seg et kjempespennende år i sykehusdebatten.

Færre med akuttkirurgi

Laupstad som flyttet fra Andenes til Narvik for å studere sykepleien i 1996, oppfordrer andværingene til å følge med og engasjere seg.

– Det kommer til å bli en endring i sykehusstrukturen framover. Det legges opp til færre sykehus med akuttkirurgi. Min tanke er at man ikke kan stoppe ei utvikling som har vært over mange år, men jeg er bekymret for at folket ikke følger med i timen, og at de ikke deltar nok i debatten, sier han.

Tre nivåer

Laupstad viser til at det er sagt at sykehusene skal kategoriseres på tre nivåer. Laveste nivå skal kalles nærsykehus, mellomnivået skal være lokalsykehus med akuttfunksjon innen kirurgi og føde, og høyeste nivå universitetssykehus og akuttmedisinsk senter.

– Denne strukturen skal behandles politisk, og det er i den forbindelse viktig at vi får et bredt folkeengasjement i forkant. Man må unngå at dette løses i lukkede rom, sier Laupstad.

Han viser til at det ikke er tatt noen avgjørelser vedrørende sykehusene i Hålogaland.

Minimum 60.000 mennesker

– Men når man hører at det legges til grunn at det må være minimum 60.0000 mennesker tilknyttet sykehuset som skal ha akuttfunksjon, så ligger både sykehuset på Gravdal, Stokmarknes, i Narvik og i Harstad dårlig an, sier Laupstad.

Av den grunn mener Laupstad at det er ytterst viktig at folk følger med før «toget går», slik at man deltar i debatten, og får sagt sin mening før avgjørelser er tatt.

– Det er ikke lagt noen endelige føringer om hvordan ting vil bli ennå, og det er derfor desto viktigere at folk setter seg inn i sakene. Det kan de gjøre ved å følge med på stortingsmeldinger, se hva som produseres i helsedepartementet, og høre hva som sies om helse. Eksempelvis i helseministerens tale til helsevesenet som holdes hvert år, råder Laupstad.

Han mener at helseminister Bent Høie har vist seg som en handlekraftig minister som står ved de bestemmelser som gjøres ved de regionale helseforetak, selv om folket protesterer. Et godt eksempel på dette er lokaliseringsdebatten på nordvestlandet.

– Påvirk i forkant

– Av den grunn er det viktig for befolkning og lokalpolitikere å følge med hva som ligger fremme til vedtak, slik at man kan sette seg inn i ting, og forsøke å påvirke før beslutningene er tatt. Etterpå er det for sent, mener Laupstad.

Sykehussjef i Narvik

I det daglige er han avdelingsleder på Medisinsk avdeling ved Narvik sykehus som er underlagt UNN Tromsø (Universitetssykehuset i Nord Norge).

Han ble kastet inn i jobben i 2011 som følge av at en stor del av lederne ved UNN Narvik omkom i en bilulykke. Før den tid jobbet han som avdelingssykepleier, og han har gått UNNs lederskole.

– Vi er tre ledere på avdelingsledernivå i Narvik. En på medisinsk, en på kirurgisk, samt en på anestesi/operasjon/intensiv-avdelingen. Vi rapporterer til våre nærmeste ledere i Tromsø som er klinikksjefer, forklarer Laupstad. I tillegg finnes enheter på seksjonsnivå som rapporterer direkte til moderavdelingene i Tromsø, for eksempel fysioterapiseksjonen og teknisk.

Organiseringen ved Harstad sykehus er det samme, og fra høsten 2014 ble det opprettet lokale driftsråd på hver lokasjon bestående av ledere fra Narvik og Harstad.

– Rådet skal bøte litt på de problemene som avstandsledelsen i Tromsø kan være, når akutte ting oppstår, og avgjørelser må tas raskt, forklarer Laupstad.

De tre avdelingslederne bytter på å ha vervet som driftsrådsleder, og dette første året ble det Laupstad som er driftsleder ved UNN Narvik.

– Vi skal løse trivielle ting her lokalt, og skal være et kompenserende organ for ledelsen i Tromsø. Det vil da bli enklere å sitte som en utpost i Narvik eller Harstad, og vi vil få bedre lokal ledelse, sier Laupstad.

Andøyfjell som mantra

I sin hektiske hverdag med vanskelige avgjørelser som skal tas, så ser han ofte for seg fjellformasjonene på Andøya for å roe seg ned.

– Når jeg skal meditere og trenger ro, så er er det barndomsminnene som er blitt mitt mantra. Jeg ser for meg oppvekst, friluftsliv og natur, og hører fuglelydene. Det fungerer bra, avslutter Laupstad.