Mandag kveld møttes omlag 50 mennesker på Folkets Hus på Andenes til Andøy og Sortland Nei til EU sitt arrangement med tittelen «Et ran av kysten». Omlag halvparten av møtedeltakerne kom fra Sortland. Resten fra Andøy og deriblant kun to toppolitikere (Anitha Bendiksen, Ap og John Helmersen, Andøylista).

Klokkerklar

Peter Ørebech ved Norges Arktiske universitet som forsker på fiskerirett, havrett, EU-rett, rettshistorie og økonomi, var klokkerklar i sin overbevisning om hvorfor fiskeriminister Elisabeth Aspaker tar feil, når hun tror at å rokke ved deltakerlovens aktivitetskrav til aktive fiskere, ikke vil øke sjansene for at fiskerettighetene ender på utenlandske hender.

Bakteppet for møtet var Tveteråsutvalges innstilling til nye rammevilkår for norsk sjømatindustri for å øke lønnsomheten.

Utvalget går inn for å likestille fiskere og sjømatindustribedrifter som eiere av fiskefartøy.

En slik lovendring vil ifølge Ørebech bety å gi fra oss muligheter til å videreføre nasjonalitetskravet som innebærer at norske fiskeressurser skal eies av aktive fiskere. – Dette vil i så fall svekke oss i forhandlinger med EØS. Det norske synet og praksis om at fiskerettigheter tilligger folket og fellesskapet, har gitt aksept i EØS og sikret nasjonal råderett over fiskeressurser.

Bortfall av aktivitetskravet betyr at sjømatindustrien og børsnoterte selskaper kan eie båter og kvoterettigheter, sier han.

Ørebech minner om at hovedbudskapet i den norske EU-motstanden gjaldt råderett over egne ressurser. Denne råderett trues i dag av Tveteråsutvalgets innstilling.

Overoptimistisk tolkning

– Fiskeriministeren henviser til en juridisk betenkning av professor Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo, der hun på bakgrunn av denne betenkning avviser at rettigheter vil kunne forsvinne ut av landet. Jeg vil advare mot denne overoptimistiske tolkningen av EØS. Gang på gang har norsk overmot i henhold til hva som lå utenfor EØS vist seg å være feil, påpeker Ørebech.

Han viser til at tidligere ESA president Knut Almestad også innrømmer at de fire friheter innenfor det indre markedet i EU og EØS får større konsekvenser enn mange trodde, og at disse misforståelser ikke har blitt mindre de senere år.

(ESA har til oppgave å sørge for at regler og plikter i henhold til EØS-avtalen overholdes.)

Ta lærdom

Han oppfordrer derfor regjeringen til å ta lærdom av historien, og ikke la seg lede til å åpne for eierskap til fiskefartøy for fiskeindustri og investorer.

– Fisken eies av det norske folk, og skal også høstes av kystfolket. Bortfall av aktivitetskravet øker sjansene for at rettighetene ender på utenlandske hender, med avfolking som resultat, påpeker han.

– Vi har sett på Tveteråsutvalgets mening i forhold til de begrensninger som ødelegger forretningsmodeller. De ønsker å fjerne flest mulig av de reguleringer som er nedfelt i deltakerloven, havressursloven og fiskesalgsloven, sier Ørebech.

Mer lønnsomhet

Han viser til at de tenker seg næringsklynger og vertikal integrasjon. Det betyr at de ønsker mer lønnsomhet. Dersom du eier fartøyet som fisker, kaia og mottaket som tar imot fisken, fiskeindustrien som bearbeider, og har kontroll på markedet, da mener de at det blir mer lønnsomhet, påpeker Ørebech.

Han ønsker å trekke frem hva slags motforestillinger og konsekvenser dette har, og opplyse Stortinget og politikere om konsekvenser.

Opptre som eiere

– Det er viktig at folket viser krefter, organiserer seg og opptrer som eiere av fisket, påpeker han.

Krisedefinisjon

Ørebech sår også tvil om Regjeringens definisjon av at fiskerinæringa er i krise.

– Tveteråsutvalget mener at mange av de best betalende markedene og kundene er svært krevende å betjene, og at de stiller høye krav til volum, kontinuitet, kvalitet, planlegging og kostnandseffektivitet i verdikjeden, påpeker han.

– De undersøker ikke i hvilken utstrekning det er krise i sjømatnæringen, men forutsetter at det er en krise basert på blant annet Kjell Inge Røkkes oppfatning av denne krisa.

– Krisa har blant annet tillatt at Røkke får skille ut sine selskapene og dermed unngått leveringsplikten av råstoff til landsida. Istedet blir fisken eksportert til Kina etc. Utvalgets forutsetning om krise er å se på Røkkes regnskaper. Hvis de skulle ha undersøkt dette grundig, så måtte de ha fulgt kontantstrømmene, for å finne ut hvor pengene ved eksporten havner hen. Importørene i EU stikker av med omtrent 50 prosent av den prisen som du oppnår i butikkene. Fiskeren får 10 kroner, transportøren får en krone, og så kommer et enormt påslag på importsiden. Det hadde de funnet ut, dersom de hadde undersøkt, mener Ørebech.

Han mener at de roper ulv, men ulven er ikke tilstede.

Vanskelig med fiskesalgsloven

Fiskesalgsloven (Råfiskloven) som siden 1938 har sikret fiskerne en akseptabel minstepris for fisken, vil også i følge Ørebech kunne bli problematisk å opprettholde.

– Spørsmålet er om du kan beholde det råfisklagssystemet som du har i dag med monopol på førstehåndsomsetningen. Råfisklaget har enerett til førstehåndsomsetning av fisken til industrien. I EU har de et annet system med flere konkurrenter. Det kan bety at du kanskje ikke får den prisen du har garantert i Norge. Med andre ord er hele fiskernes forhandlingsinstitutt truet, påpeker han.

Engasjert av Nei til EU

Ørebech er engasjert av Nei til EU for å vurdere om nasjonalitetskravet i deltakerloven kan opprettholdes, mens jurist Finn Arnesen som det refereres til i artikkelen, på den andre siden er forespurt av Regjeringen om å undersøke om dette kravet kan bestå.