– Det er lokalt, djevelsk lokalt, sier Frode Sand.

– Ja, det er så lokalt at følelsen er den en tilflytter får når han forviller seg inn på en Andøyguttrevy, ler David Schöne.

– Tekstene er på bleiksdialekt, og noen av uttrykkene er så lokale at de bare går mellom to husstander på Bleik. Vi vurderer å gi ut ordbok på konserten, sier Frode, og både han og de andre sprekker i et latterbrøl.

Hjemlengsel

To minutter i den gamle skolestua en torsdagskveld og du skjønner stemninga, humoren og etter et par minutter til så forstår du også at dette er et seriøst prosjekt. Helstøpt på yttersia.

Landsbyorkesterets midtpunkt, ordkunstner og melodiskaper er Jan Arne Hanssen. Han drev aktivt med musikk fra slutten av 60-tallet og frem til begynnelsen av 90-tallet.

– Jeg sluttet egentlig å spille, men plutselig bobler det opp og så er man i gang igjen, sier han. De andre i orkesteret antyder at det var fire år i Tyskland og hjemlengsel til Bleik som fikk låtskriveren i han til å våkne igjen.

Snyskavler og haill

Landsbyorkesteret synger blant annet om fest på lokalet, mølja, hjemlengsel, elskov, midnattsol, snyskavler, sanitetskjerringer og haill.

– Tekstene bærer preg av at man er vokst opp der man er vokst opp. Det er utelukkende nordnorske tekster, og vi spiller ikke coverlåter fra andre artister, alt er egenprodusert. Og så må du ikke skrive at vi spiller låter, vi spiller stubba, stubba fra yttersia, understreker Jan Arne. Han sier selv at han egentlig ikke hadde tro på at det skulle bli noe ut av tekstene og melodiene han snekret sammen.

– Men denne gjengen er jo så flinke folk, og de er med på å lage arrangementer og fargelegge stubbene, sier han.

– Mellom låtene vil Jan Arne forteller om hvor inspirasjonen til tekstene kommer fra, og vi har fått oss en del aha-opplevelser når han har fortalte dette på øvingene, sier Frode.

– Folkelig og jovialt

Historien til Vestergaarden landsbyorkester startet for et års tid siden.

– I begynnelsen var det jeg og Rune Solvang, men så har det tullet på seg, sier Jan Arne. Sistemann i orkesteret kom på plass i september i fjor og siden har de øvd intenst frem mot debutkonserten første helga i juni.

– Musikken er en passe blanding av folkelig og jovialt, og jeg syntes det hørtes ut som et seriøst prosjekt allerede da jeg hørte første utgave på Sjåbergfestivalen i fjor, sier Anders Eriksen. Han var den siste brikken som kompletterte orkesterbesettningen.

– Jeg har god tro på dette prosjektet. Det er artig å holde på med, og vi hadde ikke øvd så ofte og mye hvis vi ikke har tro på at dette blir bra, sier Rune.

Lokal poesi

Etter at Andøyposten, i følge bandet som en av de første, har fått høre noe av materialet gjengen har knadd sammen, så er det bare en ting å si; dette tror vi kommer til en radio nær deg. Det er lokalt, det er nært og det føles ikke minst ekte. Med tekstlinjer som denne fra «Vestergårdskjærringen»; «Det samles ijnn pænga å røyses kapital. Tell alskens nødvendig bli kje sedd på som et bal. Staten har kje råd men kjærringen står på», er det ikke vanskelig å få lokale bilder på netthinnen. Og hvem kan ikke drømme seg bort i i poetiske skildringer av midnattsola som «Hør larmen av stillhet i fargelys storm. Lægg åket dett ned å gå ut ijnn i timen. Kor natta å dagen å nattsola flamma».

Stubber og fiskesuppe

Når man legger til musikalsk eksperimentering og en instrumentering som inneholder alt fra trekkspill og orgel til ukulele, dobro og mandolin, så blir det et resultat som raskt kan snike seg inn under huden på lytterne. De er sjangermessig innom både viser, jazz, funk, pop og reggae og påstår til og med at sistnevnte ikke har sitt opphav på Jamaica, men kommer fra Vestergaarden på Bleik...

Orkesteret håper mange finner veien til grendehuset på Stave når de åpner dørene for publikum inn i de særpregede vestergaardsvisene.

– Vi tror musikken kler huset på Stave veldig godt, og når grendelaget med Robert Svendsen i spissen i tillegg fyrer opp gryta med fiskesuppe, så blir det garantert god stemning, lover Vestergaarden landsbyorkester.