Boka inneholder bilder fra hele Hålogaland, og Isachsen har lagt sin flid i å representere hele regionen. Vesterålen, derimot, har han funnet lite fra. Noe er det likevel, blant annet fra Bleik, Dverberg og Andenes.
– Det er påfallende hvor vanskelig det har vært å finne bilder fra Vesterålen. Min teori er at det ikke var så mange tyskere her. De som var her var kanskje på gjennomreise til et annet, mer permanent, sted, sier Isachsen.
Spore opp bilder
Selv om det ikke var mange tyske soldater på Andøya, var det, sett i forhold til folketallet på øya, relativt mange. Ved krigens slutt var det, ifølge Isachsens bok, omtrent 4.000 tyskere på nordre del av øya.
Det har tatt Isachsen lang tid å spore opp den store mengden bilder som finnes i boka. Han har reist rundt i Tyskland på auksjonsforretninger og loppemarked. Noe er kjøpt på nettauksjonen Ebay, og noe har han kjøpt gjennom bekjente rundt i verden som driver på med det samme som han.
I og med at alle bildene nå er mer enn 70 år gamle, har han rettighetene til å trykke de.
Det er nær 70 år siden Isachsen startet krigsbildesamlinga si. Skjønt, en samling var det jo ikke allerede da. Det første bildet var det hans mor som tok. Han selv var avbildet, sammen med en venninne, som viftet med norske flagg for å feire frigjøringen. På bildet sees også en tysk offiser, og et fartøy som senkes på sjøen bak de.
– Det har vel tatt omtrent 10 år å samle bildene til denne boka, sier Isachsen.
Arbeidet med bildetekster, innledende tekster og annet bokarbeid, har tatt omtrent to år. Hans interessefelt ligger på Harstad, og omliggende områder.
Fra Andenes og Bleik
I boka finnes bilder av sprengning av bygninger på Andenes. 1. mars 1942 brøt det ut brann i et av husene på tettstedet. For å stoppe spredning av brannen, sprengte tyskerne flere bygninger. 24 hus brant ned.
Bildene som viser de sprengte husene er tatt av den lokale fotografen Asbjørn Iversen, som må ha solgt bildene til de tyske soldatene. For bildene har forfatter Isachsen fått fra Tyskland.
Boka viser bilder av tyske soldater som holder vakt ved radarstasjonen på Bleik. Radarstasjonen ble bygd mot slutten av krigen, i 1944.
Som Harald Isachsen skriver i boka: «Mot slutten av krigen etablerte tyskerne en kystradarstasjon på Bleik. I utviklingen av radarteknologi var de allierte kommet mye lengre enn tyskerne og stasjonen på Bleik var ikke ferdig utviklet. Den hadde en høy peileantenne, og selve radaren var en stor, firkantet antenne plassert like over bakken. For tyskerne var dette utvilsomt et meget hemmelig og viktig anlegg. For ikke å bli oppdaget av stasjonene på Bleik og på Eggum i Lofoten ved angrepet på «Black Watch», lå de engelske hangarskipene langt til havs og flyene fløy derfor meget lavt inn mot Kilbotn ved Harstad».