Dumsom en sau, heter det, Men Per Kristian Spjelkavik Elvan er begynt å tvile påakkurat det. Han kan nemlig fortelle en svært spesiell sauehistorie.
Onsdagi forrige uke stod Per Kristian i hytteveggen på Nøss og beiset hytta.
Breket - og breket
–Det var masse sauer rundt hytta. Det er ikke uvanlig, men de holdt seg der ogdro ikke videre. En sau kom helt opp til hytta. Der stod den og breket.
Hangikk ned fra stigen og bort mot sauen.
–Jeg bestemte meg for å se hvor nært jeg kunne komme sauen. Da jeg kom tre meterunna den, sprang den. Men etter 10 til 15 meter stoppet den. Jeg gikk etter,men det samme skjedde igjen. Da jeg kom cirka tre meter unna, sprang den for såå stoppe. Dette skjedde flere ganger, og jeg begynte å lure på om sauen ville hameg med, sier han.
Hanfulgte etter sauen opp gjennom skauen. Det var vanskelig terreng å ta seg fremi og så mistet han sauen av syne.
–Akkurat da jeg skulle snu, fikk jeg øye på et hvitt hode. Jeg gikk forsiktigfremover, da så jeg et stort lam som satt fast i et hull. Jeg tok bilde avsauen, før jeg nærmet meg forsiktig. Sauen var redd, men jeg fikk tak ibakenden og forsøkte å dra i sauen. Den satt godt fast, men til slutt kom denløs, sier han.
Hantrodde sauen skulle være skadet, men den virket frisk og spratt av gårde.
– Utfra sporene på stedet, må den ha sittet fast ganske lenge, sier han.
Tilfeldig eller?
Hansier at historien har gjort inntrykk. De han har snakket med har aldri hørt omnoe lignende.
–Først tenkte jeg at det var helt tilfeldig. Men det er nesten for godt til åvære sant. Sauen må ha villet å ha meg med. Den hadde kanskje en plan medbrekinga si – at den kommuniserte på et vis. Jeg er normalt veldig skeptisk,men dette har fått meg til å tvile, sier han.
Etannet poeng er at alle sauene forsvant fra området rundt hytta etter at sauenvar kommet løs.
–Uttrykket om å være dum som en sau må kanskje revurderes etter dette, sier han.