Fiskeridirektoratets register viser at «Karl Wilhelm» har en torskekvote på 458 tonn torsk. «Andenesværing» - som ble solgt nylig - er ute av registeret, men hadde i overkant av 400 tonn torsk. I tillegg skal «Larsen Senior» selges etter vinterfisket i år. Båten har en torskekvote på 330 tonn torsk. Reder Sigmund Larsen sier det er stor sannsynlighet for at båten selges ut av Andøy. Konsekvensen er dramatisk. Da vil torskerettigheter på totalt rundt 1.200 tonn forsvinne ut av kommunen.

- Dette vil merkes

Rolf Røsnes - som har en mannsalder bak seg som fiskekjøper - sier dette er dramatisk.

– Ja, jeg vil si dette er dramatisk. Nå i vintersesongen er det mye fremmedbåter her, men hjemmeflåten svekkes i betenkelig stor grad. Det vil merkes best utenom vinterfisket, men det er klart dette slår ut i alle ledd, sier Røsnes.

Ordfører Jonni Solsvik sier til Andøyposten at han synes det er beklagelig at det forsvinner båter og rettigheter ut av kommunen.

– Jeg skulle selvsagt aller helst sett at hver eneste båt forble i Andøy, og at vi ikke tapte en eneste fisk eller kvoterettighet.

– Men dette har sammenheng med at de som sitter på eiendom og rettigheter i fiskerinæringa på et tidspunkt må gjøre et valg, når de nærmer seg pensjonsalder. Det er noe vi må ha full respekt for.

– Akkurat som alle andre som selger eiendom eller virksomhet, ønsker fiskerne best mulig pris. Dessverre fikk ikke disse båtene nye eiere i Andøy kommune, men det må vi ha forståelse for. Jeg vil ikke kritisere fiskerne for det, og jeg synes ikke noen burde rette en eneste pekefinger mot dem for dette.

– Kvoterettighetene som selges er blitt så verdifulle at det kreves mye kapital for å kjøpe eller overta - der det er aktuelt for neste generasjon.

Må støtte de som vil satse

– Mange mener vi nå ser baksida av medaljen på strukturordninga. Gjør dette deg skeptisk til å åpne for strukturering for de mindre kystfiskebåtene?

– Nei. Min mening er at strukturering vil være et nødvendig tiltak for å styrke lønnsomheten. Hadde man ikke strukturert, tror jeg mange fiskere forlengst hadde forsvunnet ut av yrket.

– Til de som tror det er mulig å finne politiske løsninger på dette, så er jeg uenig i det. Vi politikere må heller sette inn trykket på å sikre at en større del av verdiskapninga kommer fiskeren til gode. Når fiskeren i første ledd får 10-15 kroner kiloet, og vi ser at skrei selges for 250 kroner kiloet hos Harrods i London, viser det potensialet for endringer. Vi må sikre verdiskaping og lønnsomhet i hele kjeden. Her er det rom for å jobbe politisk, mener Solsvik.

– Årsaken til at fiskekvoter er blitt så ekstremt verdifulle, og at man hos Harrods kan ta 250 kroner kiloet for skrei, henger sammen med etterspørselen. At verden etterspør fisk herfra, er selvsagt udelt positivt. Særlig for de som vil satse.

– Det som er viktig nå er at kommunen ivaretar sitt ansvar for å tilrettelegge for de som vil satse. Unge som vil kjøpe seg mindre båter, og etablerte redere som vil legge om til mindre fartøy, samt kvotekjøp.

- På den måten kan vi bidra til at det generasjonsskiftet vi er inne i blir mindre dramatisk i det lange løp, sier Solsvik.