Da bussen var kommet til Kjølhågen ved Andenes skjedde tingfort.
– Vi var nesten kommet over Kjølhågen da vinden begynte årøske godt i bussen. Den vugget fra side til side. Så endret den plutseligkurs. Vi havnet i grøfta. Hvor fort vi kjørte er vanskelig å si, menfartsgrensen er 80 kilometer i timen på strekningen, forteller Aune.
– Dinglet i setebeltet
Bussen stoppet raskt. Heldigvis var grøfta full av snø.
– Selve veltingen gikk forholdsvis bra, selv om bussen laseg nesten helt på siden. Vinduene på bussens venstre side lå ned mot snøen,forteller Aune.
Hun er sykepleier av yrke og skaffet seg raskt oversikt overskader på de tre andre passasjerene.
– Jeg satt på høyre side, litt foran midtgangen, og ble plutselig dinglende isetebeltet. Foran meg var en mann som haddefått et slag i kragebeinet og hadde vondt i nakken. De foran meg var ibevegelse. Jeg snudde meg og så at gutten som satt lengre bak hadde det bra,men jeg så ingenting til bussjåføren.
Blåste kraftig
Sykepleieren fryktet da at han hadde slått hodet mot rattet.
– Men han dukket opp og spurte om alle hadde det bra etterforholdene. Han noterte navnene våre og kontaktet hjelp. Han tok godt vare påoss, forteller Aune.
Å komme seg ut av bussen etter bråstoppet i grøfta var ikkeuten hindringer.
– Vinden blåste kraftig ute, og døråpningen var opp mothimmelen. Det ble litt klatring for å komme oss ut. Heldigvis var en drosjebilpå i nærheten. Vi fikk skyss gjennom militærdelen av flyplassen for å unngå de skumlefallvindene fra Kjølhågen, forteller andværingen.
Til alt hell brukte samtlige passasjerer setebelte.
– Det kan vi være glade for nå. Uten det ville jeg flyddfram i bussen og slått meg kraftig, ingen tvil om det. Til alt hell slapp vi alle unna uten alvorlige skader, sier Aune.