Etter en kveld med hardtslående rap og lystig pop entret Pål Moddi Knutsen scenen sammen med cellisten Katrine Schiøtt for å ta det hele grundig ned før rockekonkurransen tok løs.
Publikum gjorde som de ble bedt om, og senjaværingen leverte som alltid en nær og magisk opplevelse med både norske og engelske tekster, om tema fra heimfjæra til den store verden. Moddi har reist verden rundt etter at han fikk Aha-stipendet for to-tre år siden. Det er noe herlig ekte og jordnært med bustehodet. Han byr på seg selv, og han gjør det til gangs. Han spiller på flere strenger, trekkspill og massevis av sjarme. At han hadde med seg dyktige Kathrine på cello, gav uten tvil en ekstra dimensjon til Moddis nydelige sanger. Mainn i ausa. Home by the sea. Den ene vakrere enn den andre.
En times midnattskonsert. En time magi. En time Moddi. For en behagelig start på dette nye døgnet. Noen lukker øynene og nynner med, andre småskravler. Folk holder rundt hverandre, klemmer. Stemningen er så god, så god at vi bare får lyst å fryse øyeblikket.
- Ka e klokka ? roper Moddi.
- Ti over halv ett, svarer flere.
- Åja. Dokker skal bære skru klokka av og skru den på igjen når rockemønstringen e over. Et vafla. Se bandan. Gje klem og vær snill me kverainner, sier han og smiler varmt. Det er ikke noen tvil om at han faktisk mener det.
Publikum fikk også høre at det e dem som e Rock mot rus, uten publikum ville ikke trekkplastrene og de andre bandene hatt noen å spille for, understreker Moddi.
De avslutter med hans meget populære Togsang, publikum synger med. Det klappes. De takker for seg. Neste øyeblikk springer Svein Spjelkavik opp på scenen. Roper opp juryen.
Moddi er årets juryformann, med seg har han Thor Andre Markussen fra Andenes og Rikke Lange, kulturjournalist fra Nordlys.