Nå starter en prosess som skal avgjøre hvordan kommunestrukturen i Nordland skal bli i framtida. Jeg er sikker på at det vil bety færre kommunen i fylket vårt, men ingen kan i dag forutsi hvordan kommunekartet vil se ut når prosessen er ferdig om tre år.
Regjeringen la i mai fram sin plan for reformprosess, og denne fikk flertall under behandlingen i Stortinget i juni. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har varslet at han over sommeren vil invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.
Fylkesmannen har fått en sentral rolle i gjennomføring av reformen, i samarbeid med KS (Kommunenes interesseorganisasjon). Vår viktigste rolle i den første fasen vil være å stimulere til gode prosesser i fylkets 44 kommuner. Dette er en stor og viktig oppgave, og vi skal nå få på plass en prosessveileder som skal jobbe med denne oppgaven.
Kommunene skal stå i sentrum i reformarbeidet, og det er de enkelte kommunestyrene som etter hvert må ta stilling til hvilken kommuneinndeling de mener er best egnet til å møte framtidas utfordringer. Disse beslutningene må tas i perioden juni 2015 – mai 2016. Innen den tid skal også regjeringen si mer om hvilke nye oppgaver som skal legges til større kommuner.
Det skal legges til rette til rette for god involvering av alle innbyggere i forkant av beslutningene, med økonomisk støtte til informasjonstiltak og folkehøringer.
Interkommunalt samarbeid er utbredt i Nordland. Alle kommuner i Nordland samarbeider på ulike måter med en eller flere nabokommuner. Kommunene har selv valgt å etablere til sammen syv regionråd. Jeg er kjent med at det i regi av regionrådene har vært drøftinger om mulige sammenslåinger, og satt i gang mange utredninger om slike spørsmål. Derfor velger vi å starte reformarbeidet med å invitere representanter fra regionrådene til et felles møte i Bodø 4. september for å skaffe oss en oversikt over status for de initiativ som er tatt, og drøfte hvordan arbeidet best kan følges opp med hver enkelt kommune.
I tillegg til KS har vi også invitert Nordland fylkeskommune, Sametinget og Kompetansesenteret for distriktsutvikling til deltagelse i reformarbeidet, og vurderer fortløpende å involvere andre relevante etater og kompetansemiljøer i prosessen. Vi vil også samarbeide med nabofylkene i sør og nord fordi kommunesammenslåing også kan innebære endring av dagens fylkesgrense.
Selv om det er brei enighet om behovet for en kommunereform, må vi også i startfasen innse at arbeidet vil bli krevende, spesielt i Nordland. Vårt langstrakte fylke består av mange kommuner med en sterk lokal identitet, mange er små målt i innbyggertall, men store i areal, og vi har flere øykommuner. Betydelige variasjoner i kommuneøkonomi vil kunne bli et krevende spørsmål når sammenslåingsalternativer skal drøftes.
Hva blir så resultatet?
Mulighetene er mange. For meg er det åpenbart at prosessen vil medføre endringer også i vårt fylke når Stortinget våren 2017 skal ta stilling til kommunestruktur og nye oppgaver. Etter at alle kommunestyrene har fattet sine vedtak innen sommeren 2016, har Fylkesmannen fått i oppdrag å gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag med vekt på helheten i regionen og hovedmålene med reformen. Da skal vi gjøre oss opp en begrunnet mening om hvordan kartet bør se ut,- til beste for Nordland. Det blir en spennende utfordring!