Hadsel kommune har måttet tåle kritikk etter innføringen av nye matrutiner på sine sykehjem. Kommunen selv mener endringene er positive.

Kritikk fra pårørende

Senest ut med kritikk var Arne Reidar Johansen, pårørende og tidligere kommunestyremedlem i Hadsel, som i Vesteraalens Avis i slutten av august gikk ut mot både nye rutiner og kvaliteten på maten. Tidligere i sommer har pårørende på Ekren gitt utrykk for tilsvarende misnøye, i et åpent brev til ordføreren i Hadsel.

Der stilte de spørsmål både til næringsinnhold, kvalitet og rutiner.

Matstell på dagsorden

Vesteraalens Avis er kjent med at når pårørendeforeninga på Stokmarknes møtes neste uke, har de matordninga på agendaen, som viktigste sak, ettersom mange pårørende og beboere skal ha klagd både på rutineomlegginga og kvaliteten på maten som serveres.

Samdriftskjøkken

Det var 26. mai Hadsel kommunen startet opp med varm mat to ganger dagen - lunsj og middag.

Maten leveres av samdriftskjøkkenet på sykehuset, et samarbeid mellom kommunen og Nordlandsykehuset.

Begge parter forsvarer matstellet.

  • Det er i vår felles interesse at vi har lokal produksjon av mat. For å få til det var det nødvendig å få opp volumet. Det er blitt altfor dyrt å drifte flere mindre, offentlige kjøkken i en liten kommune. Et større kjøkken gjør driften mer robust, og gir bedre oversikt og kontroll. Selvsagt går kostnaden per produsert enhet mat ned. Dermed får vi mer penger å bruke til offentlig eldreomsorg, sa Jan Steffensen i Nordlandssykehuset til VA den 26. august. Steffensen er forøvrig kommunestyremedlem i Hadsel.

Flere måltider

Kjøkkensjef Per Ivar Hanssen utdypet i samme avis:

- Det har vært et nasjonalt problem at det har vært påvist underernæring både ved sykehus og institusjoner her i landet. Dermed har myndighetene pålagt overgang fra tre til fire måltider per dag. Syke og gamle har ofte problemer med å få i seg større måltider. Tilbakemeldingene vi har fått etter overgang til fire måltider i stedet for tre er at pasientene samlet spiser mer, sa han til VA.

Positivt tiltak

Ifølge helse- og omsorgssjef Marion Celius skjedde ikke omleggingen for å spare penger, men for å få gitt et tilbud om flere måltider hver dag.

  • Vi mener dette er et positivt tiltak, og vil på ingen måte reversere avgjørelsen. Jeg har fått spørsmål om dette er blitt tatt opp politisk, men det er det ikke. Dette må få lov til å behandles av helsepersonell med fagkompetanse, sa hun til VA, som svar på kritikken fra Arne Reidar Johansen.

Celius tar imidlertid selvkritikk for at pårørende og beboere ikke er bedre informert på forhånd.

Stemmer ikke

Hva gjelder kvaliteten på maten, og eksempelvis beskyldninger om at det brukes egg-erstatning i pannekaker til lunsj, sier kjøkkensjefen følgende:

- Det hender at vi serverer pannekaker til lunsj. Det gjør vi fordi pasienter og beboere har gitt uttrykk for at de liker det. Når man får noe man liker, så spiser man mer, og dermed får man i seg mer av sitt energibehov. Når det gjelder påstander om eggerstatning, så er jeg overrasket. Det stemmer simpelthen ikke. Vi kjøper ekte Vesterålsegg, og vil ikke servere mat som vi ikke selv gjerne kunne tenke oss å spise.

Samdriftskjøkkenet har tjue ansatte og leverer mat til rundt 230 mennesker daglig.