Sommeren 2013 kom Zoe Fredriksen til Norge for å gå på folkehøyskolen Øytun i Alta. Sommeren brukte hun på å jobbe og hun trivdes mer en godt her i Norge. – Et av valgfagene på Øytun var å ta jegerprøven, etter mye om og men ble det valget mitt.– Hvilke holdninger hadde du om jakt før du kom til Norge? – Hjemme hos bestemoren og onkelen min brukte det å komme jegere for å jakte på rådyr, da var onkel også med noen ganger. Jeg vokste opp med kamuflasjekledde jegere rundt meg, men tenkte aldri noe spesielt over det og hadde ikke den interessen. Friluftsliv har hun derimot alltid vært interessert i selv om mulighetene i Chicago ikke er så store. Da hun begynte å tenke over hva jakten innebar ble hun litt usikker på det å drepe dyr. Hun trodde dyrene led, men lærte fort at dette ikke var tilfellet.

Stolt over kveldsmaten

På tross av at Fredriksen var usikker på å drepe dyr, gikk hun for jakt. Hun skjønte at det ville være en god kunnskap å ha. Tanken på å kunne klare å skaffe seg mat selv, å kunne høste fra naturen, gjorde henne stolt. – Jeg fikk dessverre aldri skutt et dyr selv i løpet av året på Øytun. Venninnen min fikk derimot to ryper som hun spiste til kveldsmat. Jeg kunne se at hun var kjempestolt.

En opplevelse

– Jeg lærte veldig mye på Øytun. Jeg fikk mer forståelse for jakten, og så hvor mye respekt jegerne har for dyrene. Vi dreper ikke bare for å drepe.Fredriksen forklarer at skuddet bare er en liten del av jakten. Jakt er en opplevelse i seg selv, turene i naturen og gleden av en felles interesse. Store deler av dyret blir brukt til noe. Livet blir ikke avsluttet for ingenting. – Det viktigste med jakten er å være en god skytter. Vi må unngå skadeskyting for at dyret skal lide minst mulig.

Krysser fingrene

– Er interessen for jakt og friluft stor her?– Blant dem jeg gikk på folkehøyskolen sammen med var interessen veldig stor. Dette gjorde at jeg fikk et veldig positivt inntrykk av jakt. En venn Fredriksen jobber sammen med holder mye på med jakt. Og hun har også mange venner fra folkehøyskolen som gjør dette. – Jeg vet ikke om jeg kommer meg ut på jakt i år, men krysser fingrene for det. Hvis jeg blir i Norge et år til vil jeg forhåpentligvis jakte en del sammen med venner fra folkehøyskolen.

Teksten er skrevet av Nathalie Schønningsen, elev ved medielinja på Hadsel vgs.