Sigrid Melkeraaen og resten av familien fra Øksnes, spiller selv store roller i dokumentarfilmen som er laget av Solveig, som ble syk høsten 2008.

Solveig har fått nasjonal oppmerksomhet for sin åpenhet rundt sin psykiske lidelse. Filmen skulle handle om livet etter sykdommen, men etter igjen å ha tatt på seg for mye, ble Solveig syk igjen. Valget sto mellom å avslutte filmprosjektet, eller å la sykdommen formidles gjennom prosessen.

Hun valgte det siste.

Ikke lett å være pårørende

For familien var det tungt å se hvor syk Solveig var.

- Både jeg og broren min (Magnus Melkeraaen, journ. anm.) var veldig mye sammen med henne når hun ble syk, forteller Sigrid til VOL.

- Til slutt skjønte vi at vi ikke kunne gjøre noe for henne. Det var ikke trygt nok for henne å være hjemme i leiligheta. Hun var urolig og hadde sterk angst hele tiden, sier Sigrid.

Familien tok kontakt med DPS, og Solveig ble lagt inn på akuttpsykiatrisk.

- Det å plutselig sitte hver dag inne på et rom, på en institusjon man ikke har hatt kjennskap til tidligere, var veldig spesielt for oss, sier Sigrid.

Fikk elektrosjokk

Det tok ganske lang tid før Solveig fikk den omstridte elektrosjokkbehandlingen. Ingenting av medisineringen de hadde prøvd i ukesvis hadde fungert.

- Det var en spesiell periode. Det var tungt, men samtidig viktig for oss å være til stede. Broren vår tok fri fra jobb i Tromsø, og vi gikk mye på skift. Noen var på besøk hos henne hele tiden, sier Sigrid.

Allerede etter den første elektrosjokkbehandlingen syntes familien at de så igjen litt av «den gamle» Solveig.

- Hun er jo utrolig positiv, blid og utadvent. Hun har så mye glede, og så plutselig mistet hun alt det. Hun var så deprimert at hun ikke så noe glede i noen ting. For oss var det en maktesløs følelse. Derfor var det fint når behandlingen begynte å virke, sier Sigrid.

Åpenhet

Familien fikk se filmen på urpremieren under filmfestivalen i Haugesund i august. Sigrid fikk også se den på en førpremiere i Oslo i går.

- Jeg er glad for å ha sett den før kinopremieren. Det er fortsatt veldig sterkt å se den, alt kommer litt tilbake. Vi kjenner på følelsen av hvordan det var da hun var på det dårligste, sier Sigrid.

Hun synes det er godt å endelig få vise den frem.

- Det er en utrolig sterk og viktig film, og det er veldig fint at alle får se den nå.

Familien og Solveig har fått mange gode tilbakemeldinger på filmen. Flere har åpnet seg og fortalt om sine opplevelser med psykisk sykdom.

- Når Solveig har valgt å være åpen om dette, åpner også andre seg. Den har hatt en fin effekt. Ønsket med filmen var jo å bidra til mer åpenhet om psykisk helse. At kinopremieren er lagt til verdensdagen for psykisk helse er gjort bevisst. Det passer fint med en slags markering rundt det. Dette er en film som alle burde se, sier Sigrid.