Karakteren Joakim Hansen går inn i når han trer opp på scenen heter Nordlands Pøbel.

– Sjangeren Nordlands Pøbel faller under er det jeg har valgt å kalle «feskarrock parra me gangster-rap». Poenget går ut på å gjenspeile likhetene mellom hip hop-miljøet i USA og sette den opp mot den vesterålske kulturen.

Joakim holder til i en liten, koselig, kjellerleilighet. Det første som møter deg er et stativ med fire gitarer av forskjellige slag pent oppsatt på siden av kjøkkenbordet. På veggen henger enda en gitar. Veggene er pyntet med bilder og plakater. Iron Maiden-plakaten er vanskelig ikke å legge merke til. Det er ingen tvil om at det er en musiker som bor her. Joakim stresser i et behagelig tempo. Mye skal være klart til langfredag 3. april. Da holder han releasekonsert for musikkvideoen han slapp like før nyttår. Joakim står selv for det meste av arbeidet som må gjøres før konserten. Kulisser, plakater og innspillinger er stikkord i kalenderen hans. Etter litt om og men er kaffen kokt og Joakim setter seg ned i sofaen.

– Nu e æ klar, sier Joakim med et beskjedent smil.

Rock and roller

– Musikken startet for meg med litt trekkspill og litt gitar. Men det var mer det å stå på golvet å rocke ut, vise seg fram og å knuse gitarer som trigget meg de første årene. Hele Joakim mimer med når han forteller, både med kropp og stemme.

– Det var ikke før jeg begynte på ungdomskolen at jeg ble bitt av basillen og startet med band.

Joakim har spilt i mange band, men utmerket seg mest med gruppa Acid Garden, som han, Magnus Kjelbergvik og Thorbjørn Reppe startet i 2005. Etter en karriere med blant annet seier i Rock mot fraflytting; oppvarming for bandet Europe; finaleplass i NRK konkurransen Zoom i 2010 og de har vært headliner for både Rock mot rus og Rock mot frafløtting. I 2013 kom Singlen Miles and Miles. Til tross for en god karriere fikk bandet problemer de siste årene.

– Vi har vært mye plaget med avstander mellom bandmedlemmene som er spredd utover Nord-Norge.

Etter at Magnus sluttet ble det mye innøving av nye trommeslagere på de samme låtene, noe som førte til at vi ikke fikk jobbet med noe nytt.

– Vi har slitt med å holde et stabilt band. Så i påsken i fjor kom Thorbjørn og sa til meg at han ville andre ting og hele strevet med Acid Garden ikke var verdt det lengre.

Dermed havnet prosjektet på is. Sommeren samme året spilte Acid Garden sin siste konsert på Blablafestivalen. Samtidig som de avholdt sin siste konsert ble det selvtitulerte albumet gjort tilgjengelig på musikktjenestene iTunes og Spotify.

– Det som kunne gjøres vanskelig ble gjort vanskelig når det kom til Acid Garden, forteller Thorbjørn Reppe til SortlandsAvisa.

Nordlands Pøbel

I 2011-2012 flyttet Joakim til Tromsø for å prøve å følge opp bandet. Der kom han opp med en ny ide.

– Fra jeg var liten var det Kiss, Iron Maiden og den store rock and roll-verden med rop og skrik som fascinerte meg. Men jeg fant også en annen sjanger hvor jeg følte jeg kunne uttrykke meg; rap. Det startet med Eminem. Det var et veldig rikt musikalt bilde som møtte meg, selv om tonene ikke var så mange. Det er en sterk uttrykksform som jeg elsker.

Videre kom nordnorske band som Tungtvann og Kompani 69 inn i bildet.

– Det var grupper som traff meg veldig. Det kom til et punkt hvor jeg innså at: faen heller, jeg kan jo de fleste låtene og jeg har coveret mange av dem på kassegitar.  Hvorfor begynner jeg ikke selv? Og der startet ideen med Nordlands Pøbel.

Karakter

– Ideen er å skape en karakter, en rolle, som jeg går inn i når jeg er på scenen. Karakteren er basert på en figur med det mest kjente yrket fra Nordland, nemlig fisker. Dog en fisker som aldri har vært på havet. Karakteren er nærmest en bekreftelse på at lediggang er rota til alt ondt. Han er kjent på bygdene for å være brei og rapp i kjeften.

Nordlands Pøbel er hans alter ego, en gjengiving av følelser og opplevelser, som så blir blåst totalt ut av proporsjon. Et veldig overdrevet uttrykk.

– Jeg prøver å leve opp til tradisjonene til gangster-rapen, hvor det handler om å være tøff og hard, være mest mulig kontroversiell, kompromissløs og å prate om hva man ser rundt seg. Det har prøver jeg å oversette til nordnorsk. Tekstene handler om det jeg ser rundt meg og de tilstandene og følelsene knyttet til de observasjonene jeg har gjort. Gjennom jobber som dørvakt, trubadur, losser og sløyer har jeg fått et veldig bredt blikk inn i de forskjellige miljøene i Vesterålen, og kan ut ifra det trekke paralleller til hip hopens kjerne.

Mens Joakim framstår som en avslappet type, viser han også at han er påvirket i de forskjellige miljøene musikken og jobber har tatt han innom. Med en brutal ærlighet, vulgære vitser og mye «show» ser man tydelig røttene til figuren Nordlands Pøbel.

– Nordlands Pøbel tar opp ting som folk flest kanskje ikke vil prate om, så det er ikke for dem som tar ting for høytidelig, forteller han med alvor i stemmen.

Sånn så han far prata

Ett annet poeng med prosjektet Nordlands Pøbel er å videreføre mye av det språket som Joakims bestefar pratet.

– Det er en dialekt og språkform som jeg savner og som nå er i ferd med å dø ut. Det syns jeg er viktig å bevare og videreføre. Det håper jeg å få til gjennom musikken og karakteren Nordlands Pøbel.

Underveis i intervjuet blir kraftuttrykk brukt flittig både i form av humor og av seriøsitet.  At Joakim føler ære over språket og dialekten sin er ingen vanskelig sak å se.

Veien videre

Ved juletider framførte Joakim flere konserter i kulturhuset, og slapp like før nyttår en musikkvideo til låten «Skjettne lille tøs». Etter det har Joakim vært gjennom en planleggingsfase, og med det kommer spørsmålet, hva er neste?

– Først skal jeg spille på Rock mot rus, også helga etter kommer konserten som skal feire slippet av musikkvideoen til låten «Skjettne lille tøs». Jeg har mange planer videre etter det. Jeg blir å fortsette å jobbe med figuren Nordlands Pøbel, og det kommer flere låter. Jeg vil ikke røpe for mange detaljer, men det er bare å glede seg, forteller Joakim med et lurt smil.

Intervjuet med Joakim Hansen sto først på trykk i Sortlandsavisa 10. april