Klokken er åtte på morningen, og de fleste her har allerede jobbet i flere timer.

De første på jobb starter dagen klokken fem på morgenkvisten. Det store lokalet er organisert. Det er ni store sorteringsskap. De er organisert i to puljer. Første skift tar for seg all post som skal videre fra Sortland, den er lagt i blokk 1. Når blokk den er ferdigsortert, startet arbeidet med blokk to. Det er all posten som skal leveres i Sortland. Den skal være ferdigsortert 09.15.

– Hadde vi sortert all posten på samme tid, måtte vi hatt fem sorteringsskap til. Det hadde tatt for mye plass, forklarer Rita Boberg Karlsen, som er nestleder på Posten sorteringssentral på Sortland.

Teknologien hjelper til

Det er mye å sortere, alt fra brev og aviser til klump-post. Klump-post er store brev og pakker som blir sent som brev. Heldigvis er det ikke alt de trenger å sortere lenger, takket være teknologien.

– I Harstad har de en sorteringsmaksin som sorterer det meste av brev. Da sorterer de først og fremst etter postnummer. Det kan også sorteres etter gateadresse, men postnummer blir mer nøyaktig, forklarer Boberg Karlsen.

Det er ikke bare her teknologien er et hjelpemiddel for postens medarbeidere. De har ganske nylig fått en iPhone som de har postrutene på. Før brukte postbudet hÅndskrevne rutebøker, der alt nytt måtte bli ordnet for hånd. Nå derimot, kan de ordne alt med bare noen få tastetrykk. Dette er faktisk Norge først ute med.

– Dette er et fantastisk hjelpemiddel. Her kan vi se hvem som er på de forskjellige rutene, og om de skal ha reklame eller ikke, sier Boberg Karlsen.

Tester hastigheten

– Posten gjør alt den kan for å yte den beste servicen, og for at alle kundene skal få posten fram i tide, sier Boberg Karlsen.

En måte Posten tester hurtighet på, er med testbrev. I lokalene på Sortland har de installert to antenner, en ved inngangen der posten blir levert, og en i nærheten av der posten går ut.

– Det skal ikke ta lang for et brev å komme fram. Om du sender et vanlig brev fra Oslo, skal det være i Sortland dagen etter. Grunnen til av vi skal teste hastigheter, er at vi skal være så raske som mulig. Det blir sendt testbrev ut, og antennene vil da måle når brevene ankommer og drar fra oss. Vi vet ikke hvilke som er et testbrev eller ikke, forsetter Boberg Karlsen.

Klokken nærmer seg ni, og jeg får hilse på postmannen Håkon Tonulltre Natvig. Han skal ta meg med på en postrute. I Sortland er det 26 ruter. Arbeiderne som har sortert post på morningen, kjører en liten rute på cirka tre timer. De som ikke har sortert, har kjøreruter på seks timer. Den to meter og tre centimeter høge postmannen skal ta meg med på en liten del av en seks timers lang postrute, men først må posten klargjøres.

Først henter vi de store pakkene som skal med på turen. Der skanner han pakken for å fortelle mottakeren at nå er pakken på veg. På denne turen var det ikke så mange pakker, men han fant én til seg selv. Videre pakker Natvig ned posten som skal være med, i noe de kaller kassetter. Her er det viktig at det blir lagt i riktig rekkefølge for at ingen feil skal skje på turen.

Klokken er passert ni, og vi er snart klare for å kjøre.

Spesiallaget postbil

«Alle mennesker kjenner bilen hans.»

Den er ikke vanskelig å kjenne igjen. Natvig viser fram hans fine, røde postbil, den eneste han kan kjøre. Han er som nevnt to meter og tre centimeter, noe som gjør at ikke alle biler passer.

Denne bilen er spesiallaget til Natvig på Tonulltre (som for øvrig er hans offentlige mellomnavn).

– Veggen bak setene i bilen har blitt flyttet bakover, slik at jeg får plass, forklarer Natvig.

Dette er også en av de få bilene Posten har med mer enn ett sete.

Kassetten med post får midtsetet, og jeg setter meg inn i bilen, med ansvaret for reklamen. Nå skal vi levere post.

Natvig har jobbet i posten i nesten 32 år. Det startet med at en kompis som hadde lørdagsvakter, skaffet en jobb til han i Oslo etter militæret. Natvig likte seg så godt at han tok postskolen i Oslo. Den varte i seks måneder.

Siden den gang har han jobbet både i Oslo, Risøya og nå på Sortland. I Risøya jobbet han som teamleder i fem år. Han bodde i Sortland på den tiden, og det ble litt mye pendling.

Forandringer

Posten har gjennom tidene forandret seg mye. Fra å håndtere penger på et postkontor, til at postkontor legges ned. I 2008 lanserte de en ny merkevare, Bring, og de moderniserte Postens  logo.

Posten startet også omlegging av 124 postkontor til post i butikk etter klarsignal fra Stortinget. I 2012 la Posten om 149 postkontor til post i butikk. Denne endringen førte til at i løpet av 2013 og 2014 gjenstod det rundt 30 postkontor i Norge, mens antall post i butikk økte til cirka 1.400, ifølge Postens hjemmesider.

– Da jeg startet i posten her på Sortland, var det syv personer i skranken, men nå er det bare én i skranken i post i butikk, sier Natvig.

Han er fornøyd med forandringene som posten har gjort.

– Innsparing gjør at vi kan holde portoen nede. Jeg er veldig positiv til de forandringene som skjer. Det er alltid litt vanskelig å komme i gang med noe nytt, men jeg blir vant til slutt, sier Natvig.

Vi har kommet til våre første postkasser og jeg får beskjed om å ta fram noen reklameblader. På den ene postkassen henger det en gul lapp, noe som betyr at de vil ha besøk av postmannen.

– De som bor litt unna sentrum, har muligheten til å få en gul lapp. Det betyr at de vil at vi skal komme på døren. Det kan for eksempel være at de har en pakke som skal sendes, sier Natvig.

Siden dette bare er en liten del av ruten, har han ikke med seg de nødvendige tingene for å kunne hjelpe kunden.

Han tar med seg posten og banker på døren. Han forteller at det kommer en annen person i løpet av dagen som kan hjelpe dem, og kunden tar det veldig pent.

For et halvt år siden valgte Natvig å kutte ned på arbeidet. På en normal dag jobber han fra fem til ni på morgenen, så han er allerede på overtid i dag. Natvig trappet ned på utkjøring og sitter vanligvis inne og jobber med PMS. Nei, ikke den PMS, men Postens mottakersystem.

– Det er det beste valget jeg har gjort. Jeg vil heller ha fritid enn å jobbe meg i hjel, sier Natvig.

– Hva er PMS?

– Det er et program jeg bruker for å oppdatere postrutene våre. La oss si at det kommer et brev til en unge som nettopp er født. Da tar jeg, eller de andre, bilde av brevet, slik at jeg kan legge det inn i systemet. Det samme gjør vi om det dukker opp en ny postkasse, sier Natvig som viser fram den omtalte iPhonen.

I mediene leser vi ofte historier om brev som aldri kom frem, og med det blir det mange klager. Heldigvis er det lenge siden en slik historie har prydet forsidene, men klager kommer stadig vekk.

– Vi får ofte klager om at posten kommer for seint. Her på Sortland har vi frist til klokken fire, da skal all posten ha blitt levert, sier Natvig.

– En gang fikk jeg en klage om at posten kom for tidlig. Vedkommende sov da en formiddagslur og blei vekt av lyden fra postkasselokket, sier Natvig og ler.

Dette er ikke den eneste rare Natvig har opplevd som postmann. Han forteller at en mann søkte muntlig om flytting av postkassen til huset. Grunnlaget hans var at postkassen til naboen luktet fisk.

– Vi vil helst at postkassene er plassert på stativ, så dette var ikke en veldig god grunn til flytting av postkassen. De som får flytte, er de som ikke har mulighet for å hente posten selv, sier Natvig.

Sikkerhet er viktig

Det er ikke bare service som er viktig for Posten. Sikkerhet er også noe de tar seriøst. Bedriften har mange tiltak som medarbeiderne må gjennomføre.

– Posten har innført en regel om at vi alltid skal rygge inn med bilene når vi parkerer. Grunnen til det er at når vi skal parkere, har vi god oversikt, men om vi rygger ut av parkeringen, er oversikten dårligere. Om vi da rygger inn og kjører vanlig ut, har vi den beste oversikten, forklarer Natvig.

Posten skal ut, uansett vær og vind. Det er svært sjeldent at posten ikke kommer frem, men noen ganger hender det.

– En gang stod jeg fast i snøen helt til klokken elleve på kvelden. Som oftest så får vi levert ut alt av post, men noen ganger må vi også tenke på vår sikkerhet, forsetter han.

– Har du vært involvert i ulykker i din tid i posten?

– Nei, det har jeg ikke. Jeg har derimot blitt kastet av vegen to ganger. Den ene gangen var på Andøya under stormen Frode, og da kunne jeg ikke åpne bildøren engang. Posten kom ikke frem den dagen, forteller Natvig.

«Små og store smiler til ham når han vinker til dem», slik lyder det i Postmann Pat-sangen. Er virkeligheten slik?

– Om du kjører litt ut på landet, slik som jeg gjør, blir du kjent med folk. Det blir litt annerledes om du kjører i sentrum. I gamledager hadde vi bedre tid, og vi tenkte ikke så økonomisk heller. Da kunne jeg ofte stoppe for en kaffe hos noen av kundene, sier Natvig.

– Det var en eldre dame som likte å gi meg mye mat, så hun lagde ofte karbonadesmørbrød til meg. På min siste tur hadde hun laget åtte smørbrød, jeg spiste alle, forteller han.

Postruta tar omsider slutt for denne gang også. Vi kan alle være glad for at Posten har forandret seg siden 1647.

Da leverte de post med hest og kjerre.