– Jeg har lenge vært fascinert over Pappa sitt lidenskapelige forhold til naturen. Han tok oss jo ofte med ut i marka i barndommen min. Mange er glad i friluftsliv, men jeg føler hans forhold til naturen stikker mye dypere. Han har nærmest et slags religiøst forhold til naturen, og det ville jeg finne ut mer om, sier Håvard Prytz.

Som 19-åring flyttet Håvard fra hjembyen Sortland. Etter medie- og filmstudier på Gjøvik, i Cape Town og i Oslo har han nå slått seg ned i sistnevnte by, hvor han driver et eget firma innen film- og tv-produksjon.

Men selv ni år etter at han flyttet fra Vesterålen, kan han ukentlig betrakte vesterålske fjell – takket være pappa Lars, som nå er pensjonert etter 22 år i skoleverket.

Rundt 2.000 klipp

– Det begynte for nesten tre år siden. Jeg utstyrte ham med et videokamera og en mikrofon og kurset ham i bruken av det. Han har jo vært hobbyfotograf, så han kunne komposisjon godt fra før, sier Håvard.

– Han kom stikkende med en lapp til meg med fem punkter om hvordan jeg skulle bruke videokameraet, og han ba meg dokumentere en tur jeg skulle på, er pappa Lars sin versjon av det som skulle bli et svært prosjekt.

I løpet av de nesten tre årene som er gått siden han brukte videokameraet for første gang, har nemlig Lars sendt cirka 2.000 videoklipp til sønnen i Oslo.

Tar minst ett år til

Håvards plan er nå at disse skal klippes sammen til en helhetlig film.

Det foreløpige navnet på prosjektet er «Til naturen», og du kan se en smakebit øverst i denne artikkelen.

Håvard har mange jern i ilden og jobber med «Til naturen» som et fritidsprosjekt. Han ser for seg at resultatet blir en timeslang tv-dokumentar som kan passe bra på for eksempel NRK.

Han tror det vil ta i hvert fall et år til før filmen er ferdig, men han har allerede planlagt hva slags stil den skal ha.

– De fire årstider er sentrale i filmen, og filmen vil være satt til Lofoten og Vesterålen, der han har sin tilknytning. Det blir en veldig nordnorsk film, med en slags filosofisk tone og poetisk vinkling. Pappa blir jo både fotograf og programleder i filmen, og han snakker om temaer som stillhet, mennesket i naturen og generasjoner.

– Stadig i utvikling

Et luksusproblem er at farens filmferdigheter øker i takt med at tiden går.

– Videoene hans blir selvsagt bedre og bedre jo mer han filmer. Derfor må jeg bytte ut en del av det tidlige materialet, for det han filmer i dag, er mye bedre enn da han startet, sier Håvard.

Det merker også faren.

– Jeg ser at jeg har utviklet meg hele veien. Hvis jeg fortsetter slik, blir vi jo aldri ferdig, for da må Håvard stadig fjerne tidligere opptak, ler Lars.

Likevel er det klipp som får plass i filmen på tross av at de er filmet i tiden da Lars var nybegynner.

– Noen øyeblikk er helt magiske, som når han tar imot solen for første gang tidlig på vinteren. Slike sterke, magiske øyeblikk tar jeg med i filmen uansett, sier Håvard.

– Ekstra kreativ med videokamera

Hovedpersonen selv synes det er så vanskelig å svare på hvilket av de rundt 2.000 klippene som er best.

– Høydepunktet, det er jeg usikker på. Det er så mye vakkert, men insekter med makrolinse og skarpe videoer av fine, fargerike blomster er noe av det jeg er mest fornøyd med å ha fått på tape, sier Lars og legger til:

– Det er helheten jeg først og fremst er fornøyd med. Å filme gir en ekstra glede over fine stunder i naturen – man har et oppdrag og blir ekstra kreativ. Og å komme hjem og se hvor bra opptakene blir, i fullt HD-format, gir meg en god følelse. Jeg har jo med mikrofon også, så jeg får med alle lydene. Det blir veldig fint.

Overveldet av responsen

Og klippene fra storslått natur ser ut til å treffe publikum. Ifølge Håvard har promoen blitt sett av mer enn 10.000 personer etter at han la den ut på Facebook sist fredag.

– Responsen på promoen har vært over all forventning. Jeg la den egentlig bare ut for vennene mine på Facebook, men så begynte mange folk å dele den, folk jeg ikke vet hvem er. Kommentarene har også vært veldig positive, både om naturbildene, og om pappa som figur. Jeg tror alle føler en eller annen form for tilknytning til naturen, og videoen treffer nok en nerve hos folk, mener Håvard.

Faren er også overveldet over responsen.

– Jeg kan ikke tro at vi har fått så positive tilbakemeldinger. Men det er med blanda følelser, jeg liker jo egentlig å være litt anonym. Dette er noe helt nytt for meg. Det er uansett artig at Håvard lykkes, han er jo sønnen min, og det gleder meg veldig at han gjør det så bra, sier Lars.

– Tilbakemeldingene tilsier at folk får opplevelser av å se på dette, og det gir meg en god følelse. Det er med på å gjøre prosjektet enda mer meningsfylt, legger han til.

– Styrker far-og-sønn-forholdet

Begge mener det har gitt mye å kunne jobbe sammen om et prosjekt selv om de bor på hver sin kant av landet.

– Han sender meg filene via Internett, så jeg får sett de ukentlig i Oslo. Det blir et fint far-sønn-forhold av dette, for han snakker jo på en måte til meg i disse videoene, sier Håvard.

– Det som kanskje gir meg mest i dette prosjektet, er samarbeidet med Håvard. Nå har vi kontakt hver uke. Og vi snakker ikke bare om dagligdagse ting, men nå jobber vi faktisk sammen, understreker Lars.

Men har Håvard Prytz etter tre års studier av faren på tur begynt å forstå farens intense naturglede?

– Både ja og nei, jeg kjenner også en glede når jeg er i naturen, men jeg forstår fortsatt ikke Pappa helt. Jeg klarer ikke å få en så enorm livslykke av naturen på samme måte som han får.