Han mener det er helt uakseptabelt at kommunene bruker av skattebetalernes penger på denne måten.
Les også: Denne «redaksjonelle omtalen» betaler ordførerne i Vesterålen for - uten at det opplyses om at de har betalt for den
- Jeg skjønner ikke at kommuner og bedrifter blir med på dette. Jeg har jobbet med disse spørsmålene i så mange år at jeg vet at dette ikke styrker bedriftenes eller kommunenes troverdighet. Leserne er ikke så dumme, sier Bodahl-Johansen til VOL.
- Det kan være folk i kommunen som ikke liker kritiske spørsmål fra journalister, og ser dette som en mulighet til å nå ut til publikum på sine egne premisser.
- Problem med troverdigheten
I Vær varsom-plakaten heter det: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.».
I dette tilfellet er, som nevnt, ikke publikasjonen forpliktet av Vær varsom-plakaten. Bodahl-Johansen mener imidlertid at problemstillingen er den samme når det kommer til troverdigheten.
- Det de gjør er å snylte på den troverdigheten som journalistikken har. Publikum ser noe som ligner på en redaksjonell artikkel, og tror at det som er publisert er gjort dette ut fra vanlige journalistiske kriterier. Dette er imidlertid et kommersielt budskap, som ikke har noen troverdighet overhodet, i forhold til de krav journalistikken setter. Dette er å bedra publikum, sier Bodahl-Johansen.
Selv om magasinet ikke er forpliktet av Vær varsom-plakaten, mener Bodahl-Johansen at det kan komme i konflikt med markedsføringsloven.
- Forbrukerrådet er blant annet opptatt av teksten i annonser og innholdsmarkedsføring, fordi man vil beskytte publikum, sier han.