Tur til Gaukværøya

Vesterålen Turlag inviterer til en spennende dag på Gaukværøya, øya som var Vesterålens økonomiske sentrum på 1500-tallet.

Foto: Rainer Kammerlochner

Nyheter

Denne utposten i Bø var et livskraftig lokalsamfunn så seint som under siste krig. I dag er det bare tufter tilbake. Havet utenfor er kjent for sine rike fiskegrunner, men også for ekstremt vanskelige seilingsforhold. Det skal ikke mye sjø til før farvannet på yttersida av Gaukværøya blir en eneste fallgard.





– Fotturen til Vesterålen Turlag starter lengst nord i været, der vi finner tuftene til hovedgården, forteller turansvarlig Einar F. Johnsen. Det beste jordbruket på øya var her nord, med blant annet potet- og grønnsakdyrking. På sørsida av Været, mot Nakling, er det reine ukrainske svartjorda.





Fra Nakling gikk ungene helt til Skjerdingstad på skole, til alle årstider og i allslags vær. Det kunne gå på livet løs når hardskare og issvuller i fjellsida skulle forseres.





– Etter en liten avstikker til kapelltuftene går turen videre langs den gamle bygdevegen. Vi gjør en liten stopp ved ei klar, uuttømmelig vannkilde som springer ut av fjellet ved Nakling, før det bærer mot Vågen, der Anton Ellingsen hadde posthus og dunvær med 100 ærfugl. Her kom det tidlig radiostasjon, som sørget for trådløs telefonforbindelse til land.





Nord for Skjerdingstad er det bygd bru over ei djup slukt. Brua tjente også som danseplatt for ungdommen, med munnspill- eller plystreakkompagnement. Ikke langt utenfor moloen på Skjerdingstad ligger Dagsroren, som i 1896 krevde tre menneskeliv i et forlis like oppunder land. Staken på dette undervannsskjæret står som et monument over tragedien.





Hele turlagsturen er beregnet å ta fem timer, inkludert båtturen til og fra øya.