Burde kommet før

- Det rare er at ordet ikke er kommet skikkelig i bruk tidligere, sier Svein Spjelkavik om det faktum at flere varianter av ordet framsnakking har vært i omløp.

Svein Spjelkavik synes ikke det er problematisk at noen andre ønsker opphav på ordet som er blitt så kjent i løpet av 2010. Foto: Marianne Strand

Nyheter

Tirsdag skrev VOL om Yngvar Berg fra Kongsvika i Tjeldsund kommune, som i forbindelse med sitt kristne engasjement på tidlig 2000-tall ferdigstilte et kompendium, der ordet framsnakke dukket opp. Dermed mener han at han er den som har funnet opp nyordet.





Svein Spjelkavik sier til VOL at han til nå kun har fått høre om ordet framsnakke dukke opp et helt annet sted da ordfører i Bø kommune kunne gjøre han oppmerksom på at det ordet også er brukt i en lokal bygdebok.





- Det synes jeg var morsomt å høre. Sammenhengen det ble brukt i tyder imidlertid på en helt annen definisjon. Dessverre fikk ordet heller aldri fotfeste den gang, sier Spjelkavik til VOL.





Flere tiår etter bygdebok-versjonen av framsnakking dukker ordet altså opp på nytt.

Det som er morsomt er at definisjonen denne gangen virker å være veldig lik. Nå er det jo slik at idèer godt kan dukke opp parallelt. Det som nesten er rart er at ordet ikke er kommet skikkelig i bruk tidligere. Man må jo også tidligere ha tenkt at: Huff nå er det for mye baksnakking. Kan vi ikke heller framsnakke litt?





Svein Spjelkavik synes ikke det er problematisk at noen andre ønsker opphav på ordet som er blitt så kjent i løpet av 2010.

For at et ord skal få fotfeste trenger det mange gode hjelpere, og mye omtale. Om det er de kongelige, om det skjer på lunsjrom eller i kristne miljøer gjør ingen ting. Det er tydelig at veldig mange har ønsket å hjelpe dette ordet frem. For et kollektivt løft vi har sett, stråler Spjelkavik.





Svein Spjelkavik avviser helt tanken på noen konflikt rundt opphavsretten til nyordet.

Nei, det skulle tatt seg ut å krangle om et så positivt ladet begrep. Jeg føler meg litt utfordret i forhold til å finne ut når idèen om framsnakking først dukket opp hos meg, og det var i 1994, da journalist Rigmor Dava reiste seg og sa at hvis vi ikke kunne si noe fint om folk, så orket hun ikke å sitte sammen med oss, erindrer han.





Tidlig på 2000-tallet brukte Spjelkavik ordet i sosiale sammenhenger, før han i 2004 spurte språkrådsdirektør Sylfest Lomheim hva som skulle til for å få et slikt nyord inn i ordlistene.





I mars 2010 brukte Spjelkavik ordet på et seminar i Øksnes, hvor journalisten i Øksnesavisa tente på bruken, og skrev sak om det. VOL fulgte opp med bred dekning, og snøballen begynte å rulle.





Jeg må skynde meg å understreke at aldri har hevdet å ha enerett på hverken ord eller bruk. Det er som sagt flott at flere bruker ordet, og helt naturlig at det kan ha dukket opp til ulike tider og steder, sier Svein Spjelkavik til VOL.





Men det er kanskje de som mener dette er et «reklamebyråkapt» ord, uten virkelig innhold? Er boken som kom bevis på at penga rår?





Jeg er helt ærlig på at jeg virkelig har en dyp mening med mitt engasjement for ordet. Jeg tror virkelig at aktiv bruk av det vil utgjøre en forskjell i dagliglivet. Hva gjelder boka, så er bruken av ordet mye viktigere enn boken. Og pengene fra boksalget går til en stiftelse som skal gi en framsnakkingspris til noen som fortjener det i løpet av 2011, sier Svein Spjelkavik.