Mange oppfattet raskt alvoret i meldingen på VOL i forrige uke om at en trailersjåfør fra Andenes var fløyet til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø etter at kjøretøyet dro av vegen på det glatte føret og traff en fjellvegg.
- Ja, det var virkelig dramatisk. Jeg er kritisk skadd, men det er ikke livstruende. Det går i bølgedaler med meg nå. Jeg får mye smertestillende medisiner, og også en veldig, veldig god pleie av svært dyktig personale her på sykehuset, sier Hals til VOL.
- Jeg vet ikke om jeg skal kalle meg heldig eller uheldig. Jeg var veldig nær å ikke overleve det som skjedde. Men jeg har altså pådratt meg svært alvorlige skader. Jeg satt fast i kjøretøyet i godt over fire timer. Den ene foten er amputert, og den andre er mye maltraktert. Men alt i alt ser det nå bra ut, sier den tross alt optimistiske andværingen.
- Ser du for deg å havne bak rattet i et kjøretøy igjen?
- Det er tidlig å si, og det er uansett langt frem før det kan være aktuelt. Jeg har som sagt, alvorlige skader. Jeg synes likevel det aller verste er at myndighetene ikke ser ut til å ha råd til å utstyre redningsmannskapene med gode nok verktøy. Det er veldig ille. Jeg har kjørt i førti år, og har inntrykk av at ustyret som mannskapene må bruke i mange tilfeller er det samme som da jeg begynte å kjøre, sier Hals.
- Vinsjen på brannbilen som skulle få meg løs var så dårlig at den ikke klarte å slit løs rattet. Jeg vil imidlertid understreke veldig sterkt at mannskapene gjorde sitt ytterste, men jeg satt altså fast i fire og en halv time før jeg kom løs, sier Jan Erling Hals.
- Jeg mener myndighetene må satse mer på å utstyre mannskapene med godt utstyr. Avslutningsvis vil jeg hilse til mine kjente på Andenes, og si at jeg er ved godt mot, avslutter Hals.