Mens laksen selges som varmt hvetebrød, og vel så det, har torsken slitt i motbakke de siste årene med rekordstore kvoter, mettede markeder og lave priser.
Torbjørn Trondsen, Arne Luther og Finn Nilsen skrev i en kronikk på VOL i forrige uke at forskning tyder på to hovedårsaker til lave torskepriser: at fiskereguleringer i liten grad er tilpasset hva markedet ønsker, og at Norges Råfisklag prisfastsettelse ikke betaler fiskeren etter kvalitet.
De mener suksessen til fersk laks viser at forbrukerne vil ha, og er villige til å betale mer for fersk fisk. I fjor ble bare 18 prosent av torsken solgt fersk, resten som dårligere betalte torskeprodukter. Kronikkforfatterne mener torskefiskeriene må ta innover seg markedets etterspørsel etter fersk fisk.
Bruker fem ganger mer på laksen
Norges sjømatråds skrei-arrangementer på Myre og i London sist uke er ett av de store markedsstuntene de har hatt rundt fersk skrei.
Myre-skrei i luksusbutikk
Sjømatrådet, eid av Nærings- og fiskeridepartementet, er sjømatnæringas felles markedsfører - med mål om å få flere på verdensbasis til å spise maten vi drar opp utenfor kysten vår.
I 2013 brukte Norges sjømatråd 225 millioner kroner av sitt budsjett på 440 millioner kroner på å utvikle markedene for norsk laks.Bare 40,5 millioner ble brukt på torsk.
Kritikk
Arbeidet rundt laksen har gitt resultater. I 2012 var gjennomsnittsprisen på fersk hel laks 27, 63 kroner kiloet, i fjor økte den til utrolige 39,74 kroner.
- Dere har flere ganger blitt har blitt kritisert for manglende markedsarbeid rundt torsken i utlandet. Er kritikken berettiget?- Det må andre få bedømme, men det er da viktig at de kjenner til forutsetningene våre, hvor vi får inntektene våre fra, sier kommunikasjonsrådgiver i sjømatrådet Lars Fredrik Martinussen til VOL.
De som betaler mest, får mest igjen
Sjømatnæringa finansierer selv sjømatrådet gjennom en markedsavgift på 0,75 prosent på all eksport av norsk sjømat.
- Markedsavgifta registerets på arten fisk som eksporteres. Om 70 prosent av den norske sjømateksporten er laks, går den største andelen av våre budsjetter til markedsarbeid for laksen. Det er et sentralt prinsipp for oss at de som betaler inn, skal få pengene investert i sine produkter, sier Martinussen.
I sjømatrådets budsjett for 2014 forventes det 310 millioner kroner i inntekter fra laks, 41 millioner fra hvitfisk, 46 fra pelagisk, 35 millioner kroner fra konvensjonelle produkter og 3,6 millioner fra reker.
- Vi har ikke mer penger å investere i markedsarbeid for hvitfisk enn det vi får inn. Økes markedsavgiften blir også våre budsjetter til å jobbe med torsken høyere, sier Martinussen.
I fjor var sjømatrådet med på et spleiselag med Norges Råfisklag og myndighetene for å satse sterkere på markedsarbeidet i tunge torsketider, og investerte mer i torsken enn det de fikk inn. I år må det derfor brukes mindre på markedsarbeid for torskenæringa for å komme i balanse.
- Det gjør at vi må jobbe enda smartere for å få mest mulig ut av det budsjettet vi har, sier Martinussen.
- Hva får dere ut av et skreistunt av typen vi så i forrige uke?
- Vi har aldri før gjort noe i sju markeder samtidig. Oppmerksomheten rundt skrei er høy nå. Vi følger opp med butikkampanjer og sørger for at torsken blir vist fram for kunder, sier Martinussen og fortsetter:
- Skrei er ikke det største volumproduktet for torskenæringa, men vi bruker det som en spydspiss i markedsarbeidet. Kvaliteten og den unike historia vi kan fortelle om skreien har overføringsverdi til all torsk fra Norge, sier han.
Nisjeprodukt
Martinussen i sjømatrådet har ikke tro på at merkevaren skrei vil kunne bli et masseprodukt på samme måte som laksen.
- At skreien er et sesongprodukt med begrenset tilgjengelighet kompliserer det. Skreien vil nok aldri bli et masseprodukt, til det er du avhengig av at det kan leveres jevnlig hele året. At den er et sesongprodukt ekskluderer den fra hylleplassene i butikkene, sier Martinussen.
Målet i første omgang er å etablere skreien som et mer eksklusivt produkt. Det satses nå på å bygge opp markeder i Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland, USA, Frankrike og Spania.
- Saltfisk og klippfisk er ryggraden av anvendelse av torsk i Norge, og de som lever av disse produktene vil jo gjerne at vi markedsfører dem også – så vi kan ikke bruke alle våre penger på skrei og fersk fisk, sier Martinussen.
- Skrei skal være et nisjeprodukt, som vi nå jobber med å introdusere i flere markeder. I fremtida kan det bli en ny fot å stå på, men på kort sikt er det ikke skreien det som vil være det viktigste produktet i torskenæringa, sier Martinussen.
- Må satse mer på markedsarbeid
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har flere ganger den siste tida uttalt at torsken er for lite satt pris på.
Det sa hun også til VOL, da vi møtte henne i London sist uke.
- Hvordan skal vi få opp torskeprisene?
- Et viktig arbeidsområde for oss fremover må være å jobbe for at vi skal få bedre betalt for en så fantastisk fisk. Vi må skaffe oss flere markeder som vil ta i mot den ferske skreien, og sørge for at flere oppdager den. Vi må også strekke oss lengre i å få til foredling og innovasjon, sier Aspaker til VOL.
- Også må flere skjønne betydningen av at det ikke er om å gjøre å komme på land med mest mulig fisk, men best mulig kvalitet.
- Eksport av fersk fisk setter krav til kvalitet. I dag blir ikke fiskere belønnet for kvaliteten på fisken. Hvordan skal vi sikre at de som leverer fangster med høy kvalitet, får bedre pris for den?
- Fiskerne er også kloke folk, og ser at her ligger det muligheter. Jeg håper vi nå få en diskusjon om det finnes andre kanaler å distribuere fisken i, som gjør at vi kan få enda bedre betalt for den, sier Aspaker til VOL.