Landing av fisk i rund tilstand er først og fremst et urgammelt Nord Norsk fenomen, en tusenårig kultur spesielt i torskefisket. Folk langs kysten i nord så det som naturlig å ta med seg fisken i rund tilstand til land, sløye den, for derved å få nyttiggjøre seg lever, rogn og hoder. Senere har man politisk vedtatt ei utvidet satsing på biprodukter. Det kom forskningsmidler, spesielt gjennom Rubin for forskning og utvikling av biprodukter og markeder av alt som torsken har å by på, ikke så rent lite. Det kom støtte fra myndighetene til innvesteringer i sløyelinjer, nettopp for å øke satsinga på miljø og verdiskapning.

Kolliderte med tradisjon, kultur og målsettinger

Slik landingsloven er utformet ”fisken skal omsettes i den form den landes” så kolliderte forskriften med tradisjon, kultur og næringas og politiske målsettinger. Man kom derfor etter hvert frem til et unntak fra loven ”fisk som landes rund for deretter å bli sløyd og veid, kan føres på seddel som sløyd med veid kvantum”. Kystfiskeren som legger fisken rund til disposisjon på samfunnets bord, får aller nådigst sløye den på land og omsette fisken sløyd, selv om den landes (kommer til kai) rund, det for å bringe mest mulig biprodukter til land og for få samme verdien som en tråler eller andre som leverer sløyd fra havet.

Unntak fra loven

Kystflåten som driver tradisjonell virksomhet, tar fisken med seg rund til land, de driver nå på dispensasjon, et unntak fra loven. De som sløyer på havet, de driver virksomheten etter lovens bokstav og lovens inntensjon. I fiskeridirektoratets øyne er lovens hensikt fremtidsrettet og innovativ. Der er man småsur på seg selv for å ha tillatt unntak, få sløye på land når den landes rund, også for at man har tillatt å ”korrigere for fiskens ulike kondisjon ved leveranse til levendelagring”.

Ren gjetning?

Landes og seddelfører fiskekjøper eksempelvis 5000 tonn fisk i rund tilstand så vil fiskekjøperen ved en lagerkontroll fra fiskeridirektoratet ikke kunne redegjøre for ca 500 tonn – 600 tonn om han registrerer rund vekt på seddel slik loven er utformet. Dette sier fiskeridirektoratet, muntlig og skriftlig at de er klar over ”og vil hensynta ved avdekking av avvik”. Slik er nivået på fiskeridirektoratets ressurskontroll anno 2014. De slikker på fingeren å stikker den, ja gudene vet hvor, så vet de tallet. Fiskekjøperen og fisker skal ikke kunne korrigere på en dokumentert måte ved seddelføring av kjøp i rund vekt i første hånd. Dermed kan fiskekjøperen bli anklaget for ”juks” i begge ender når han og fisker omsetter med rett vekt men på feil måte, gjør samme operasjon som salgslag.

Skader omdømmet

Fiskeridirektoratet mener at avviket kan reguleres med pris, det gjennom forhandlinger med salgslag. Tenk litt over konsekvensene og seriøsiteten av et slikt innspill. Over tid har det vært mange som har følt behov for å uttale seg, sloss om spalteplass og oppmerksomhet i media. Det har vært alt fra redaktører, forskere, forvaltning, byråkrater og organisasjoner, det for å ytre sin mening om alt jukset å fanteriet som påstås foregår, det har skadet næringas omdømme, i mange tilfeller ubegrunnet.

Matematisk påskenøtt

Ikke alle har satt seg godt nok inn i emnet de uttaler seg om. Men at det jukses, det er de helt klar på. Et fartøy hadde 16105 kg rund vekt igjen av sin kvote. Dividert på 1,5 blir det 10736 kg sløyd vekt. Når fisken skulle seddelføres i sløyd vekt måtte det leveres 18050 kg rund vekt for å få 10736 kg sløyd på seddel. Hva ville konsekvensene bli for kjøper om seddel hadde blitt utstedt på 16105 kg rund vekt. Hvilket kvantum var det i andre enden. La det være en påskenøtt til de som mener de vet mest om juks. Vi håper fiskeriministeren har løsningen når hun kommer til Bø Kommune senere i april.

For Ystmark, fhl og andre kjøperorganisasjoner kan fokus på deltakerlov, råfisklov og prissystemet sikkert være viktige saker. Men aller viktigst er det at en nå, sammens med andre organisasjoner på kjøpersiden søker felles front med fiskernes organisasjoner, NR om en omforent agenda adressert til Dep, for krav om et regelverk tilpasset bedriftenes og fiskernes behov for kontroll, kvalitet, effektivitet og god logistikk, sette seg sammen i førersetet, i stedet for å la seg diktere av stivbente og arrogante holdninger fra fiskeridirektoratets ledelse.

- Stor arroganse

Fiskeridirektøren sier hun lover at de skal lytte mer til næringa, ha bedre kunnskap om deres utfordringer. Det var et svar direktoratet fikk i egen brukerundersøkelse. Men tro meg, hun tror ikke på det hun selv sier. Arrogansen og fiskeridirektoratet sentralt sin ovenfra og ned holdning til de som bygger samfunn langs kysten, skaper verdier, er hovedårsaken til de fleste av de beskyldningene som nu hagler over fisker og kjøper om juks og fanteri. En ledelse som over år ikke viser evne til innovativ tenkning, vil spille på lag, evner å lytte, ønsker fornying og utvikling er en svakhet for næringa. Fiskeridirektoratets organisering og ledelse for ressurskontroll og utvikling har spilt fallitt. Det holder ikke med nye vester og ”lapper” heftet til seddel som tilnærmet eneste tiltak til fornying de siste 8 år.

Et kjent begrep er ”jeg er fra Bergen ikke fra Norge” det er å misforstå om man med det mener at det er Bergen som bestemmer over Norge og ikke A/S Norge som bestemmer over Bergen. Fiskekjøper og fisker må samle seg I fortids kamp og strid til fremtids lønn for flid. Vi flytter fjell til Dovre faller. Ha en riktig god påske.