- Ras og skred i vår region er stort sett avgrensa til bratte skrenter. Her er det så bratt at ting ramler av seg selv, sier Børge Davidsen.
Han er tilsatt i Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og var fredag i tilstede i Vesterålen regionråds arbeidsutvalg, for å orientere om ulike temaer knytt til geologien i regionen.
Davidsen snakket blant annet om såkalte geofarer og hvilke farer som er mest relevante for Vesterålen. Geofare, som også på fagspråket blir kalt geohazarder eller katastrofe geologi, er et fagfelt innen geovitenskapen. Den tar for seg farer overfor liv, samfunn og miljø som blir forårsaket av geologiske egenskaper og prosesser.
Aktsomhetsplan
Ifølge Davidsen jobber NGU tett sammen med NVE og utarbeider blant annet såkalte aktsomhetskart som sier noe om hvilke geologiske undersøkelser som skal gjennomføres eventuelle før byggefelt blir lagt inn i kommunenes arealplaner.
- NGU sier ikke at man ikke får bygge, men peker på hvilke potensielle farer som finnes. Det er for eksempel lite marin leire i Vesterålen og vi er derfor ikke så utsatt på det området. Men noe vi bør se nærmere på, er mulighetene for en fremtidig tsunami, sier han.
Bleikdjupet
Davidsen presiserer at flodbølger kan bli utskjult av jordskjelv eller undersjøiske skred.
- Vi har en skredgrop i Bleikdjupet, der det er løsmasser som ble dannet ut under istida. Og det finnes sikkert flere lignende steder i regionen. Vi vet lite om den reelle risikoen for tsunami i dag. Men det er noe vi må gå mer inn i, slår Davidsen fast.