Landbruks- og matdepartementet sendte i juli ut et høringsbrev til kommunene angående endring i jordloven og forskrift om nydyrking.
Bakgrunnen er stortingets klimaforlik i 2012 og forslaget fra Stortingets næringskomité om å forby nydyrking av myr i løpet av 2017.
Regjeringen vil forby nydyrking av myr
Mener signalene ikke er entydige
Høringssaken opp i kommunestyret i Bø 5. oktober, og rådmann Gundar Jakobsen påpeker i sakspapirene at signalene fra stortingspolitikerne ikke er entydige.
«Ved behandlingen av regjeringens nasjonale jordvernstrategi vedtok Stortinget 8. desember 2015 å be regjeringen 'komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen'.»
I Bø har det ifølge kommuneadministrasjonen blitt gitt tillatelse til dyrking av i snitt 50 dekar per år de siste årene.
«Vi erfarer at arealet som blir godkjent, som regel blir dyrket opp. Hovedsakelig er det myr som blir dyrket.»
Startet jordvernforening
Tre alternativer
Statistisk sentralbyrå skriver i en rapport fra tidligere i år anslått at cirka ni prosent av de norske klimagassutslippene i 2015 kom fra jordbruket.
I høringsnotatet er det lagt frem tre alternativ til endring i nydyrkingsforskriften:
Totalt forbud mot dyrking av myr (jord med torvlag over 0,3 meter).
Forbud mot dyrking av myr (jord med torvlag over 1 meter).
Tillate nydyrking kun ved bruk av omgraving, det vil si at myra graves ned, og at underliggende sand/morene legges på toppen.
Departementet har selv foreslått et totalforbud mot dyrking av myr (alternativ 1), fordi det vil gi størst klimagevinst.
«Teoretisk mulig med tusenvis av dekar»
Administrasjonen mener det finnes store reserver av dyrkbar jord i Bø.
«Teoretisk sett er det mulig å dyrke mange tusen dekar, langt mer enn det som er dyrket i dag. Av den dyrkbare jorda er mellom 80-90 prosent myr,» skriver rådmannen, men legger til:
«I praksis er det ikke så enkelt fordi bruken av arealene er fastsatt gjennom eiendoms- og burksstrukturen. I den sammenheng er det som regel myrområdene som er avsatt til oppdyrking, fordi det er det de egner seg best til. Fastmarka er gjerne avsatt til beite eller skogreising.»
- Jordvern er et nasjonalt ansvar
«Kan få alvorlige konsekvenser»
Rådmannen mener uansett at departementets konklusjon er basert på påstander som kan diskuteres:
«På kort sikt vil muligheten til nydyrking bli nærmest borte i mange bygder. På lengre sikt kan det kanskje gis mulighet for dyrking på fastmark, men dette vil i mange bygder kreve omfattende ombytting av areal, noe som er en lang og ofte umulig prosess,» skriver rådmannen, som mener beregningen av klimakonsekvensen av å forby nydyrking er basert på en rekke usikre forutsetninger, blant annet at det er usikkert hvor mye myr som dyrkes i dag.
Tror det fører til større transportkostnader
Han mener at et forbud mot nydyrking vil få alvorlige konsekvenser for landbruksforetak i Bø som ønsker å øke sin produksjon, og som er basert på at arealgrunnlaget skal styrkes ved nydyrking.»
«Alternativet vil være større etterspørsel etter leiejord, som vil medføre større transportkostnader fordi leiearealene som oftest er langt unna.»
Støtter ikke forbudet
I sin innstilling til høringsnotatet foreslår rådmannen ikke overraskende at et forbud mot nydyrking av myr ikke innføres.
Han tar i innstillingen likevel høyde for at et forbud faktisk blir vedtatt:
«Da må det være mulighet for dispensasjon i tilfeller der nydyrking av myr er viktig for å gi arealene god utforming. Det bør også være mulighet til å gi dispensasjon i tilfeller der forbudet har store drifts- eller økonomiske konsekvenser for foretak i en utbyggingsfase.»