Uttalelse fra Bø kommunestyre

Ønsker å reetablere trålkonsesjonenes misjon i Bø kommune

Bø kommunestyre har bedt politisk ledelse og administrasjonen om å starte en prosess med sikte på å reetablere «Trålkonsesjonenes misjon» – sysselsetting og verdiskapning i Bø kommune.

Illustrasjonsfoto.Foto: Erik Jenssen

Uttalelse om strukturkvoter tilhørende i Bø kommune

Følgende fartøy med torsketillatelser som har tilbudsplikt/leveringsplikt til bedrifter i Bø kommune
 

FartøyReg.nrType tillatelseBegunstiget
«MTR Vesttind»N 30 H0,45 strukturkvoteBø kommune
«MTR Vesttind»N 30 H0,45 strukturkvoteBø kommune
«MTR Ole-Arvid Nergård»T 5 H0,381 strukturkvoteBø kommune
«MTR Ole-Arvid Nergård»T 5 H0,35 StrukturkvoteNergård Bø AS
«MTR J. Bergvoll»T 1 H0,25 strukturkvoteBø kommune
«MTR Tønsnes»T 2 H0,369 strukturkvoteBø kommune
Totalt2,25

Kilde: Fiskeridirektoratet pr. 15.02.2016


Litt om pliktsystemet:

Vilkår om leveringsplikt var opprinnelig en plikt for fartøy (industrieide fartøy med dispensasjon fra deltakerloven) med torsketrålkonsesjon til å levere råstoff til bestemte anlegg eller til en kommune (steder).  Leveringsplikten ble endret til en tilbudsplikt ved innføring av «Forskrift av 12. september 2003».  Forskriftens formål er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilgang fra torsketrålflåten.  Ved innføring av denne forskriften, ble det også gjort endringer slik at plikten ikke omhandler hele fartøyets fangst.

I 2006 ble forskrift om leveringplikt endret, ved at det ble gitt pålegg om bearbeidingsplikt for 70 % av torsk kjøpt gjennom tilbudspliktordningen.  Dette for å hindre at tilbudspliktig råstoff ble solgt ubearbeidet.

I tillegg finns det ordninger hvor industrivirksomheter som også har fartøy med torsketråltillatelser, har en aktivitetsplikt.  Denne plikten skal sikre drift ved anlegg hvor eierskap til industrivirksomhet og fartøy er den samme.  I Bø kommune er det ingen industrivirksomhet som har aktivitetsplikt til anlegg i Bø.

Fartøy med tilbudsplikt:

Fartøyet MTR Vesttind eies av Havfisk AS, som igjen eies av Lerøy Seafood Group.  Fartøyene MTR Ole-Arvid Nergård, MTR J. Bergvoll og MTR Tønsnes eies av Nergård.  Begge disse selskapene eier fabrikkanlegg i Bø kommune – Lerøy gjennom oppkjøpet (2017) av Skårvågen Fiskekjøp AS og Nergård som eier anlegget Nergård Bø AS ved Steinesjøen.

Med unntak av noen få enkelte kjøp (Hovden Fiskeindustri AS), leveres det ikke trålråstoff til anlegg i Bø kommune.  Heller ikke bedriftene som eier fartøyene, benytter seg av råstoff de selv tilbyr.  Lerøy (Havfisk AS) og Nergård som eier trålerne med leveringsplikt, overholder leveringsplikten – dvs tilbyr råstoffet i tråd med gjeldende regelverk. 

Det er 2,25 tråltillatelser som har leveringsplikt til Bø kommune.  Samlet kvantum (2017) fisk disse fartøyene kan fangste, er om lag 8.500 tonn – fordelt på 3.300 tonn torsk, 1.900 tonn hyse, og 3.300 tonn sei. I tillegg kommer det noe bifangst som blåkveite, uer, lange o.l.  ++

Av dette er det tilbudsplikt/leveringsplikt på 80 % av torsken – 2.600 tonn og 60 % av hysa – 1.100 tonn.  Til sammenligning utgjør totale landinger fra kystflåten til anlegg i Bø kommune om lag 2.500 – 5.000 tonn årlig de siste årene.  Dette innebærer at trålråstoffet utgjør et vesentlig potensiale for økte leveranser og bearbeiding i Bø kommune.

Bø kommune:

Bø kommunestyre har i denne sammenheng bedt (vedtak av juni 2017) politisk ledelse og administrasjonen om å starte en prosess med sikte på å reetablere «Trålkonsesjonenes misjon» – sysselsetting og verdiskapning i Bø kommune.

Som ledd i dette, er det avholdt møter med Nergård og Lerøy i Bø, hvor dette temaet er drøftet.  Konklusjonen fra disse møtene (ref. referater), er at det ikke foreligger planer fra hverken Nergård eller Lerøy om å begynne å losse eller benytte leveringspliktig råstoff i egne produksjon i Bø kommune.

Tidligere i år la Fiskeriminister Per Sandberg fram et forslag (Vurdering av leveringsplikten, bearbeidingsplikten og aktivitetsplikten) om å fjerne ordningen med leveringsplikt for industri eide trålere.  Dette forslaget ble senere trukket (ikke politisk flertall i Stortinget), men ministeren har signalisert at denne saken vil bli tatt opp igjen. 

Bø kommune ønsker å komme med forslag på hvordan ordningen med leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelser kan innrettes, eventuelt hvordan kommuner/anlegg som er begunstiget i forhold til denne ordningen kan kompenseres ved eventuelt bortfall av ordningen.

Bø kommune ønsker primært at leveringsplikt blir videreført. Bø kommune ønsker følgende endringer i forskriften som regulerer denne ordningen:

Endringer i forskriften ved videreføring:

  1. Tilbudsplikten omhandles av 100% av fangsten, alle fiskeslag
  2. Tilbudsplikt endres til å gjelde kommune, ikke spesifikk bedrift i en kommune
  3. Dagens kommuneinndeling legges til grunn
  4. Frakt fra lossested til kjøpers bedrift betales av rederi, uansett lossested, region
  5. Pris fastsettes med basis i "dynamisk pris" – lik samme formel som for fersk fisk (NRL)
  6. Pris gjelder uansett tilstand (levende, fersk eller frossen) ved levering

Dersom ordningen blir fjernet, ønsker Bø kommune:

  1. Det utbetales en engangs kompensasjonsordning som utbetales til kommuner som er begunstiget for leveranser fra fartøy med leveringsplikt (Torsketråltillatelse).  Beløpet øremerkes næringsarbeid i de aktuelle kommuner.
  2. Andel (50 %) av fisken som fartøy med leveringsplikt kan fiske (årskvote for alle fiskeslag) overføres fra de leveringspliktige trålerne (Havfisk/Nergård) til Bø kommune.  Bø kommune oppretter et kvotefond (Kvotefond for kystflåten) som kystflåten kan søke på – vilkår er at fartøyene er registrert i Bø kommune (kan gjøres unntak), og at fisken leveres for bearbeiding til anlegg i Bø kommune.
  3. Det igangsettes et arbeid med sikte på å få til en produksjon av et produkt fra fisk som skal markedsføres som et eget «Bø-produkt» - basert på trålråstoff