– Ja, det er helt utrolig, ler en glad Tiu Similä, som forteller at hun for en måned siden helt hadde gitt opp og sa offentlig at hun måtte flytte fra gården og selge hestene.
– Og så ble det ikke sånn. Mange av de som har bidratt økonomisk har jeg ikke truffet personlig engang, og jeg er så utrolig takknemlig og glad over støtten. Jeg trodde det var sånn at folk ikke brydde seg, men det var det mange som gjorde. Dette har vært en utrolig opplevelse, sier Similä.
Hundrevis av mennesker
Hun forteller at det er vanskelig å oppsummere, i det som har vært en massiv støtte fra folk.
– Det er hundrevis av mennesker som har vippset penger. Ei som heter Annika og er kunstner har malt og solgt en akvarell til inntekt for gården. Det har vært et enormt engasjement, jeg er helt utrolig overraska, sier hun.
At så mange har engasjert seg for å bevare driften på Bjørkengen gård tror hun både har med hestene å gjøre, og at gården er en plass spesielt for folk som sliter, og har havnet utenfor i samfunnet. Disse har en egen plass i Tiu sitt hjerte, i det arbeidet hun har gjort over mange år.
– Jeg husker at jeg tenkte for en måned siden, kan dette bli et sånt julemirakel? At det går an! Dette er helt utrolig, sier Tiu, som hadde sett for seg ei annerledes jul. Hun hadde stålsatt seg til innkjøp av flytteesker og forberedelser til flytting.
Nå blir det i stedet ei veldig glad julefeiring på gården.
Mistet inntekten
Bjørkengen gård mistet gradvis den inntekten gården hadde, støtten fra det offentlige.
– Jeg jamret for lenge med NAV og politikere, men de tenker ikke sånn som meg. Jeg viste til at jeg kan dokumentere at dette arbeidet nytter, men det var helt feil. Det offisielle Norge ser ikke verdien i denne typen tiltak. Derfor satt jeg for en måned siden og tenkte at nå må jeg bare gi meg, sier hun,
– Jeg har fått pengestøtte, men fremfor alt har jeg fått råd fra utrolig gode mennesker, som tenker innovativt rundt hvordan jeg kan drive videre og hvordan de kan støtte det arbeidet jeg gjør. Det er fantastisk, sier Tiu, som sier at i hennes tilfelle har både sosiale media vært til god hjelp.
Da hun skulle skrive Facebook-innlegget om at gården måtte oppgis, var det så tungt at hun utsatte det et døgn.
– Jeg tenkte at jeg klarer ikke skrive dette. Så skjedde det noe helt uventet. Jeg er nå bare så utrolig glad, du aner ikke!
Som i en Disney-film
– Det viser seg at veldig mange folk bryr seg, sier Tiu, og forteller at omtanken og støtten også kommer fra folk som aldri har vært på gården.
– Mesteparten av de som støtter har vært her i løpet av de ti årene gården har vært i drift, og vet hva som skjer her, sier Tiu.
– Det blir glad jul på gården nå. Det er nesten som å være med i Disney-film, et julemirakel. Jeg er nesten helt overveldet over hvor mange flotte mennesker som finnes på denne planeten, som virkelig bryr seg, sier hun.
– Det er bare helt fantastisk!
Kurs og eventer
Similä har inngått et samarbeid med eierne av Damperiet.
– Det er utrolig bra, det samarbeidet gir veldig mange muligheter når det gjelder kurs og eventer, da kan folk bo her, fordi det ligger så nærme gården, sier Silimä, som skal ha kurs i høsting og bruk av tang og tare.
– I så måte er Damperiet en perfekt plass, da kan vi gå litt lengre ut og hente tang og tare og deretter lage produkter inne i kjøkkenet, sier hun.
Similä tilføyer at hun kommer til å satse med en god del kurset og eventer i 2018.
Fikk penger for å beholde hesten
Da Tiu la ut salgsannonsen til hesten Zaner, skrev hun at hun trodde hjertet skulle briste. Nå får den staselige lippizaneren bli på gården, takket være et svært gavmildt menneske.
– Vedkommende vil være anonym, men det er et menneske som bor i Vesterålen, som heller enn at jeg skulle måtte selge han, gav meg de pengene. Det er helt utenkelig og utrolig, men det skjedde, sier hun.
Nå er det etablert en støtteforening for de andre hestene.
– Fokuset med foreninga er å se til at hestene skal ha det bra, at de kan være her på gården. Hele tanken her har aldri vært at jeg skal bli rik på noe. Selv om jeg har fått støtte er det ikke sånn at jeg skal dra til Bahamas på kjempeferie, ler hun og sier hun har lest om velferdsprofitører i media, og skal vokte seg vel for å ikke blir sett på som en slik.
Får muligheten til å bidra
Tiu, som er finsk av opprinnelse har et eget kjælenavn på gården, hun kaller den «Moomin farm», en plass like magisk og mangfoldig som Mummidalen.
– Jeg har alltid elsket de bøkene, og nå når jeg har lest de på nytt ser jeg dybden og hvor mange ulike figurer der er. Hun som har skrevet dem må ha hatt en enorm omtanke for alt av mennesker, sier hun.
Å drive med hestehold er relativt dyrt, og gården sørger for at de som ikke har råd, også får muligheten til å drive med hestesport.
– Gården er også for de som ikke er hesteinteressert, men som trenger å være på en plass som dette. En gruppe jeg tenker mye på er folk som blir uføretrygdet på grunn av psykiske problemer. De har ofte ingenting å gjøre om dagene. Det offisielle Norge satser ikke på denne gruppen i det hele tatt, det har gjort meg sint og fortvilet, sier hun.
– Nå ser jeg at hvis vi kan få inntekt på en annen måte, kan disse få muligheten til å fremdeles være her, som en form for frivillige som kan bidra, sier hun.
– En gård for alle
– Media har også hjulpet meg med å nå ut, folk har fått høre om dette og det har hatt en veldig god virkning på helheten. Akkurat nå er jeg så glad. Jeg hadde stålsatt meg for en helt annen juleferie, ler Tiu, som retter en stor takk til alle som har bidratt til julemirakelet.
– Både med støtte og de mange som har kommet med utrolig bra forslag på hvordan man kan leve av dette, sier Tiu, som nesten ikke kan tro gården er reddet.
– Jeg tror ikke det handler om meg, men prinsippet, at dette er en gård for alle, sier Tiu Similä.
