- Jeg appelellerer med dette til at Justis- og Beredskapsministeren iverksetter prosess som gjør om på beslutningen om avvikling av Loran C, og at det gjennomføres grundig risikoanalyse, skriver Pedersen i brevet.

Stortinget har besluttet at Loran C-stasjonene i Norge skal legges ned fra 1. januar 2016 og Pedersen er bekymret for konsekvensene av at en da kun skal bruke satelitt-basert kommunikasjon.

- Jeg er bekymret for at nedlegging av Loran C vil øke sårbarheten i det norske samfunnet. Å basere seg utelukkende på satelittbasert kommunikasjon vil innebære økt risiko i et samfunsperspektiv. Andre land i Europa ønsker nå å videreføreLorac C-systemet, sier Pedersen i brevet.

- Bortfall av signaler ved forstyrrelse av satelittsignaler i korte eller lengre perioder vil kunne ha tilnærmet katastrofale følger på mange områder som i dag styres av slike signaler. Eksempelvis navigasjon, signaldekning for viktige områder for fiskeri og petroliumsvirksomhet, økonomiske transaksjoner samt all digital kommunikasjon - blant annet mobil og det nye nødkom-systemet.

Pedersen skriver videre at han er bekymret for at Stortinget har for liten fokus på samfunnssikkerhet og beredskap.

- En noe endret internasjonal politisk situasjon gir også grunnlag for sikkerhetsmessige vurderinger, fortsetter Pedersen i brevet.

Lave kostnader

Ordføreren hevder også at kostnadene til å drive Loran C er minimale.

- Norges utgifter til drift av Loran C-stasjoner er ikke i en størrelse som gir økonomisk begrunnelse for nedlegging. Kostnadene omfatter også driften av stasjonen på Jan Mayen , som er en del av Norges suverenitetsvirksomhet på øya. Denne virksomheten må opprettholdes også uten loran C, og vil ha en kostnad hevder han.

Han anbefaler videre at et steg i neste omgang vil være å oppgradere til en moderne versjon av Loran C - E-Loran.

-  Nedstengningen av Loran-stasjonene må ikke iverksettes før det er gjennomført en trygg risikovurdering der alle effekter er vurdert og avklart. Avviklingen av Loran C kan ikke rettes opp ijgne. Jeg appellerer derfor til partiene på Stortinget om å revurdere beslutningen, avslutter Pedersen.

Dette er Loran C:

Loran-C, navigasjonssystem med lang rekkevidde som utnytter signaler mottatt fra to eller flere faste sendere. Systemet er i utgangspunktet hyperbolsk, det vil si mottakerne utnytter tidsdifferanser mellom de forskjellige sendernes signaler. Moderne mottakere kan bruke signalene på samme måte som i GPS, det vil si for å bestemme avstanden til hver av senderne.

Loran-C er et opprinnelig amerikansk navigasjonssystem som benyttes av fly og skip, med et dekningsområde på ca. 1000 - 1200 km fra senderne. Nøyaktigheten varierer med avstanden til senderne og med tid på døgnet, og er avhengig av ledningsevnen i jordoverflaten mellom sender og mottaker. Rekkevidden, som defineres som yttergrensene for det område der absoluttnøyaktigheten er bedre enn 1/4 nautisk mil (460 m), er størst når signalene går over sjø.

Senderne arbeider i kjeder bestående av tre eller flere sendere. Nøyaktigheten i en kjedes sentrale områder er vesentlig bedre enn 1/4 nautisk mil. Signalene er 265 mikrosekunder lange pulser med en bærefrekvens på 100 kHz. Signalene fra hver sender er delt inn i pulsgrupper med åtte pulser i hver gruppe og ett millisekund mellom pulsene. Hver gruppe sendes ut 10 – 100 ganger/sekund. Grupperepetisjonsintervallet er karakteristisk for den enkelte kjede.

Se også hyperbelnavigasjon og radionavigasjon.

Drift i Norge og Europa forøvrig

I Norge kom Loran-C i drift i 1957, da det erstattet Loran-A. Fra 1. januar 1995 ble Loran-C-stasjonene i Bø i Vesterålen og på Jan Mayen, som den amerikanske kystvakten etablerte i norske farvann, overført til Norge.