Den første låten jeg hørte av den dyktige ordsmeden og musikeren var sangen Fryd. Det må ha vært bortimot 25 år siden. Jeg husker at jeg kjørte vestersida av Andøya da den ble spilt over bilradioen. Jeg falt pladask. ”Fryd ligger og venter på deg, rundt neste sving”.

I kveld, mens vi kjørte fra Sortland til Bø, langs vakker sommeridyll, måtte jeg lytte på den igjen. En låt som liksom har befestet seg i meg, for alltid.

Hun åpnet konserten med en ny låt, fra hennes 10. soloalbum, som kom i fjor,  ”Et sted å feste blikket”. Rockeren på scenen, den langbeinte 57-åringen med det lyse håret har stålkontroll, hun er også råskinn på både kassegitar og elgitar. Hun pratet ikke så mye til publikum mellom låtene, men det gjorde liksom ingenting.

For tekstene hennes rommer et hav av historier, og musikerne i hennes faste band rammet det solid inn. Erland Dahlen (trommer) og Thomas Tofte (bass) er gamle bandmedlemmer, bassist Hilma Nikolaisen (Serena Maneesh) er et nyere bekjentskap.

Konsertmenyen besto av et knippe nye låter og ganske mange ”gamle” fra hennes lange artistkarriere. Og det var her gåsehuden kom inn i bildet. Jeg kjente plutselig følelsen, stemninga fra den gangen på Rockefeller på tidlig nittitall, der jeg sto alene og stordigget.

For jammen kom ikke både ”Fryd”, ”Lav sol, høy himmel” og ”Månens elev”, bare for å nevne noen. Alle låter som ble framført med stor innlevelse fra Preus med band. Lyd og lyssetting fungerte som det skulle.

Publikum var mest henført på låtene de kjente igjen, men de nye var da så lette å like. Hun har sitt eget varemerke, denne dama har tross alt vært aktiv artist i 30 år. Kanskje husker du Can Can og Veslefrikk, rockebandene hun var med i før hun starta sin solokarriere i 1988? Preus har også vunnet flere Spillemannspriser.

Musikken hun lager berører og er også kjent for å være relevant for samtiden. Hun har solgt mer enn 400.000 album bare i Norge. Noen av låtene hennes har havnet i skolesangbøker.

Publikum i Bøhallen var voksen ungdom, som Preus smilende sa fra scenen. Men en og annen ungdom var dog å se. Det kunne gjerne vært flere, jeg tror de ville ha hygget seg kraftig. En av låtene fra nyalbumet het ”Til Aurora” og var tilegnet ungdommen, sa hun.

Det ble stående ovasjoner og bandet ble klappet fram igjen på scena for en siste låt. Akkurat slik det skal være på en god konsert. Hun valgte å avrunde med en av sine tolkninger av Bob Dylan, og på nytt reiste publikum seg og klappet heftig.

Svært fornøyde publikummere spankulerte ut i den lyse, varme sommerkvelden. Fastboende, sommergjester og folk fra andre steder i Vesterålen.

Bak meg hørte jeg en mann si:  ”Æ har ikke hatt nokka forhold te ho før, men nå har æ jaggumæ fått det”.

Det er aldri for sent å begynne å lytte til Anne Grete Preus. Det kan godt hende at Fryd ligger og venter på deg, rundt neste sving.

Takk til Bø Gospelkor for nok en gang å ha arrangert en super sommerkonsert, en fin tradisjon og god inngang til Reginedagene, som har offisiell åpning i morgen.