– Det er ingen tvil om at den samme regelen gjelder for dette kommunale foretaket som for de andre kommunale organene. Møtene skal være offentlige, sier Øy, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Til VOL begrunner Nils Øy årsaken til at det bør protesteres på en praksis med økende grad av hemmelighold:

- Det er fordi at man i større grad enn tidligere ser at kommunale tjenester blir løst gjennom selskaper som er organisert utenfor den tradisjonelle forvaltningen. Et kommunalt foretak ligger mellom noe som er privat og offentlig organisert. Det er derfor viktig at man ikke kan la måten organiseringen skjer på gjøre at allmennheten blir stengt ute fra å få informasjon, sier Øy.

Kjenner ikke saken

Etikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen presiserer at han ikke kjenner den omtalte saken ut fra annet enn en kort omtale. Han sier følgende om det å følge lovens bokstav når det gjelder både offentliggjøring av møter, og møteoffentlighet:

- Kommuneloven sier at hovedregelen er at møter skal være offentlige. Det er en del av det åpne demokratiet. Publikum skal kunne følge forhandlingene og sjekke hva som skjer. Når loven foreskriver i detalj på hvilken måte man eventuelt kan lukke et møte, så må man følge den bestemte oppskriften. Man kan ikke gjøre som man selv vil. Da bryter man et veldig viktig demokratisk prinsipp, sier Bodahl-Johansen.