Da eiendomsskatten ble vedtatt i februar i 2015, ble næringseiendommer beskattet med syv promille. Private boliger og fritidseiendommer fikk en sats på 4,5 promille, men med et bunnfradrag på 100.000 kroner.
Rådmannen foreslo i budsjettet for 2016 at eiendomsskatten for boliger skulle økes med to promilleenheter til 6,5 promille. Rådmannen foreslår at bunnfradraget ble satt til 150.000 kroner. Dette ga Hadsel kommune totalt 31 millioner kroner i eiendomsskatt.
Syv promille er det maksimale som kan utskrives i eiendomsskatt.
Hadsel kan bare øke inntektene fra eiendomsskatten fra private husholdninger. Da budsjettforslaget ble lagt fram i fjor, pekte rådmannen på at null kroner i bunnfradrag og syv promille i eiendomsskatt for alle, gir et samlet inntektspotensial på 37,6 millioner kroner.
Med andre ord: Null fradrag og syv promille i eiendomsskatt gir 6,6 millioner kroner i friske penger til kommunekassen. Blir det foreslått i forslaget til kommunebudsjett?
Gap
Vesteraalens Avis har brukt kalkulatoren selv i påvente av rådmannens budsjettforslag:
Årets statsbudsjett ga Hadsel kommune 5,8 millioner kroner. Det var en økning på 1,3 prosent i forhold til fjoråret. Hadsel kommune har budsjettert med samlede utgifter i år på 681 millioner kroner. En lønns- og prisvekst på 2,5 prosent gir 17 millioner kroner i økte utgifter neste år, mens staten bare kompenserer 5,8 millioner av dette. Det gir alene et gap på drøyt 11 millioner kroner.
Et annet moment som taler for at rådmannen må finne friske penger i 2017-budsjettet, finner vi i budsjettkontrollen for august. Ved utgangen av august hadde Hadsel kommune brukt nær 423 millioner kroner. Det var 23 millioner kroner mer enn på samme tid i fjor, men 12 millioner kroner mindre enn revidert budsjett. Lønnskostnadene ble bokført til nær 263 millioner, som var 13 millioner mer enn på samme tid i fjor, og 6,2 millioner over revidert budsjett.
Rådmann Ola Morten Teigen vil ikke kommentere budsjettet før han legger det fram for politikerne.