– Jeg har gjennom min karriere ikke sett maken, sa økonomisjef Tommy Løveng Hansen.

Han hadde akkurat lagt frem ståa for politikerne i formannskapet. Om statsbudsjettet sa han følgende:

– Vi får økning på 5,8 millioner i overføringer i forhold til i år, og det er en vekst på 1,3 prosent. Det er en styrking innenfor noen områder. Reelt sett får vi 4,1 millioner mer til å drifte kommunen.

Mye mer i fjor

I fjor fikk Hadsel 16,5 millioner mer å drive for. Hvorfor ble det så lite nå?

– Vi blir straffet for at vi ikke slo oss sammen med noen av våre naboer. Der gikk vi glipp av 2-4 millioner kroner.

– Demografien i kommunen gjør utslag. Konkret ser vi at det er beregnet å bli 1,1 prosent billigere å drive neste år enn i år. Innbyggersammensetningen har endret seg.

– Vi har 25 færre skolebarn. Det betyr rundt 2,5 millioner i reduserte inntekter.

– Det er færre innbyggere over 90 år, og det gir 3-4 millioner mindre å drive for, forklarte Løveng Hansen.

– Neste år vil vi være kvitt alle gamle underskudd. Det gir oss vel 15,6 millioner kroner mer i handlefrihet til neste år, når altså gamle underskudd er betalt.

Pengene forsvinner

Pengene brukes på lønns og prisvekst på 2,5 prosent, rundt 12,5 millioner, pensjonsøkning på 5 millioner kroner og økte renter og avdrag på 4 millioner kroner.

Forutsetninger i gjeldende økonomiplan er en helårseffekt av endret skolestruktur på 2,7 millioner. Effekt av endret struktur sykehjem, 5,1 millioner kroner.

Inntektssvikt

Økonomisjefen forklarte at kommunen har hatt en inntektssvikt på ulike områder på rundt 6 millioner kroner.  Samtidig er det blirt flere svært krevende brukere i omsorgssektoren. Barnehagene er blitt 3 mill. dyrere å drive for kommunen, og det er rapportert inn en voldsom økning i antall timer brukt på spesialundervisning. Også det har kostet 3 mill. kroner.  Antallet vedtakstimer er økt fra 14.700 til 19.500 dette skoleåret. Bare siden juni er det kommet til 11 nye brukere i miljøtjenesten.

– Det er 14 nye årsverk i tjenesten, uten at vi klarer å se særlig økte inntekter, forklarte Løveng Hansen.

Hjemmetjenestene

Det er rapportert 40 prosent vekst i hjemmesykepleievedtak i år. I 2015 var det vedtak på 719 timer i uka. Det er økt til over tusen timer i år.

– Totalt er innsparingsbehovet på 36 millioner kroner. Det er det største tallet jeg har sett, sier Løveng Hansen, som tidligere var økonomisjef i Sortland kommune.

– Jeg har ikke vært borti maken. Det er veldig tøft. Neste torsdag presenteres et budsjett fra rådmannen.

Han fikk støtte av sin leder, rådmann Ola Morten Teigen.

– I fjor hadde vi under halvparten så mye å spare inn, sa Teigen, som advarte politikerne om at det ikke er lov å vedta et budsjett som ikke er i balanse.  Han anslo samtidig sjansen for ikke å komme på ROBEK-lista til nyttår til 70-75 prosent.

Spørsmål

Deretter kunne politikerne stille sine spørsmål. Det var stort sett bare Britt Solvik som hadde noe å spørre om: Hvorfor spesialundervisningen er økt så mye? Det er for tidlig å si noe om årsakene, svarte økonomisjefen.

Deretter tok Gro-Marith Villadsen (Ap) ordet.

– Det er betenkelig at landet bruker historisk mye oljepenger, mens vi får en reell nedgang i inntekt på 1,2 prosent til kommunene. Staten overlater mer til kommunene. Det blir en kjempestor utfordring å komme i mål med innsparing på 36 millioner kroner. Det vil gjøre vondt, sa hun.

Venstres Arne Ivar Mikalsen responderte:

Nå er ikke statsbudsjettet vedtatt ennå, men det kommer til å bli mindre penger til kommunene, uansett hvem som sitter i regjering. Norges inntekter er sterkt redusert, og det vil merkes. Jeg ville vært forsiktig med å love bedre tider ved et regjeringsskifte.

Ordfører Siv Aasvik (Ap) sa at alle partier må melde til Stortinget om kommuneøkonomien.

– Her må alle være sitt ansvar bevisst, sa hun.