Den gode nyheten i formannskapet nylig om hadseløkonomien var at årets regnskap trolig går i balanse. Den dårlige er at Hadsel kommune til neste år trolig må spare rundt 36 millioner kroner. Under torsdagens kommunestyremøte la rådmann Ola Morten Teigen frem tidenes kuttliste i Hadsel. Det er medisin som kommer til å smake veldig vondt i året som kommer.

- De som har vært lengre enn meg og økonomisjefen kan bekrefte at dette er det verste man har sett, sa Ola Morten Teigen under sin orientering torsdag. Han forklarte under sin orientering hva det er som gjør at man nå må hente inn 36 millioner kroner.

Statusbudsjettet gir en brutto økning på 5,8 millioner kroner mer å drive kommunen for. Samtidig er kommunen pålagt nye oppgaver. I fjor fikk kommunen 16,5 millioner kroner mer å drive for.

NB! Saken oppdateres:

Før selve kuttlisten presenteres forklarer rådmannen mer om bakgrunnen for hvorfor situasjonen er som den er i Hadsel kommune. Kommunen har hatt en betydelig inntektssvikt. Det er litt lavere inntekt på eiendomsskatt, samt på en del andre områder - totalt 6 millioner kroner mindre enn forutsatt. Nye regler gjør at barnehagene er blitt dyrere. Det koster 3 mill. mer. Det samme beløpet koster økning i spesialundervisning i kommune. Nye brukere i miljøtjenesten koster kommunen 7 mill. kroner. Nye brukere i hjemmetjenesten koster 3 mill. kroner.

- Vi er stadig tryggere på at vi ikke kommer på ROBEK i 2017, sa rådmannen. Han understreket at samtalene med de ansatte har vært god, men at sluttspurten frem mot nyttår blir veldig tøff. De ansatte skal ha en veldig stor honnør for jobben de gjør. Jeg ønsker ikke at vi igjen skal komme i en slik "dugnadssituasjon" som vi er i nå, sa Teigen. Han forklarte at man blant annet har brukt sammenlikningstall med andre kommuner, samt beregnet utgiftsbehov i arbeidet med å beregne det fremtidige utgiftsnivået til kommunen.

Administrasjon

- Vi ser at kommunen bruker mye på administrasjon. Det er ikke noe vi ønsker, forklarte rådmannen. Kommunen bruker også mye penger på grunnskolene. Årsaken er at det blir stadig færre elever på de gruppene lærerne har ansvar for. I helsesektoren er det andre forklaringer på hvorfor kommunen bruker relativt sett mye penger. Hadsel bruker mindre på sosialhjelp, og det har med befolkningssammensetning å gjøre. Kommunen bruker overraskende nok ikke så mye på barnehager, men tendensen er at pengebruken er økende.

De store linjer

- Gruppestørrelser øker (antall grupper/klasser i skolen reduseres)- Ny skole på Stokmarknes klar til skolestart 2019- HDO (heldøgnsbemannet omsorgsbolig) høst 2018- Sykehjemsplasser reduseres- Miljøtjenesten effektiviseres gjennom strukturgrep- Bosetting av flyktninger øker mye, også i omsetningRådmann Ola Morten Teigen lover at dette vil gi øknomisk handlingsrom i løpet av den kommende fireårsperioden. Teigen pekte i sin orientering på at hans hjemkommune Stjørdal der en femtedel av antallet boliger for syke eldre er sykehjem. På tre ganger Hadsels befolkning har trøndelagskommunen færre sykehjemsplasser enn Hadsel har. - Det viser at det finnes andre løsninger enn det vi i dag har i Hadsel, uten at kvaliteten er lavere, sier Teigen.

- Vil ikke ha det slik

Rådmannen utfordret kommunestyremedlemmene på at det er tungt å balansere kommunens økonomi på en knivsegg, og svært ofte bli stilt til veggs av både innbyggere og media om kommuneøkonomien. - Slik ønsker ikke jeg å ha det fremover, og slik ønsker ikke dere å ha det.

Rådmannen mener at den økonomiplanen har skisserer for årene som kommer vil gi et mye sunnere økonomisk nivå for kommunen dersom rådene følges. - Vi kan ikke ha rent privatpraktiserende leger i Hadsel. Da får vi ikke tak i dem. Det kan være ventetid, og det kan av og til være begrenset tilgjengelighet. Legetjenestene er relativt gode. Legene lønnes av refusjoner av staten. De har ikke utgifter til personell og bygg slik de ville hatt om de var privatpraktiserende. Slike løsninger fungerer bedre i større kommuner enn vår. Vi har solide, klare rammer, hvor legene slipper mye av ansvaret de ellers måtte tatt. Derfor har vi en god legetjeneste, sa Teigen. Det er teoretisk mulig å spare 7,3 millioner kroner hvert eneste år på å privatisere legetjenestene. - Men da ville det ikke være sikkert at innbyggerne ville få legetjenester når de hadde behov, advarte rådmannen.

Skolene og barnehagene

Rådmannen forklarer hvordan fremtiden blir for skole- og barnehagesektoren. Planen og målet er at skolene skal drives rimeligere i årene som kommer. I barnehagesektoren er det langt vanskeligere å gripe inn for kommunen. Det vesentlige av barnehager i kommunen er privat, og kommunen kan ikke legge disse ned.

Forklarer kutt og inntektsforslag

Rådmannen forklarer kostnadene på blant annet administrasjon og styring. Det brukes årlig store summer på datasystemer og lisenser. Kommunen bruker penger på administrasjonslokaler som eksempelvis rådhuset. Kommunen bruker litt mer enn snittet i landets kommuner på dette.

- Foreslår økt eiendomsskatt.- Vil bosette flere flyktninger.- Minimumsavdrag til vedlikehold - for å frigjøre kapital til vedlikehold og reparere etterslep på bygningsmassen.- Stryke overføring til investeringsregnskapet. Da øker gjelda litt mer enn den bør.- Får utbytte fra Reno Vest til neste år.- Økte renter og avdrag fra 2019 som følge av investering til Stokmarknes skole.- Vil reforhandle deler av avtalen med Fiskeriparken.- Ny avtale om næringsarbeid.- Redusert lønnspott til neste år.- Vil spare tre årsverk på IKT, servicetorg og økonomi.- Foreslår å stenge servicetorget fra neste år.- Boligsosialt arbeid overføres til Hadsel Eiendom KF.- NAV skjermes fra kutt når det gjelder bemanning.- Endre gruppedeling på Melbu skole. Det er 20 grupper på ti trinn er det nå. Rådmannen foreslår at seks av gruppene slås sammen.- På Sandnes slås trinn sammen, eksempelvis 4.- og 5.klasse, i tillegg til at ungdomsskolen flyttes til Stokmarknes. Dette er forslag som skal drøftes.- På voksenopplæringen kuttes det et årsverk, foreslås det. - Foreslår å redusere renholdet med to årsverk. - Øker utgiftene til spesialpedagogikk. Enkeltvedtak skal selvsagt finansieres, opplyser rådmannen. - Ber om hjelp til drift av hjelpemiddellageret.- Ny bemanningsplan for Stokmarknes sykehjem. - Fra 100 prosent til 60 prosenet kommunelege. - Legge ned Hadsel sykehjem, fram til man i 2020 legger det ned,  foreslår rådmannen.  - Rådmannen sier at presset på hjemmetjenestene er stort, og øker bevilgningene dit. -  Foreslår å legge ned ungdomsklubben på Melbu, og redusere biblioteksjefstilling til 50 prosent. - Vil redusere kulturskole fra 4,7 årsverk til 2,7 årsverk. - Innføre markedsleie på Hurtigrutens Hus. (Og vurdere om man kan flytte funksjoner inn i huset, som eksempelvis å flytte legekontor dit. Rådmannen foreslår på nytt å slå sammen legekontor - og flytte funksjonen inn dit. Burde vi ikke gå fra å leie eksternt, og heller sørge for å flytte inn i eget bygg? spurte rådmannen.- Frivillighetskontoret får mindre penger, om rådmannen og hans stab får gjennom sitt forslag. - Kutt i vaktmester og renhold på sommertid.- Kontorene på rådhuset må dersom rådmannen får bestemme bli rengjort en gang annen hver uke, i stedet for en gang i uka. - Forslag om å legge ned bassenget på Innlandet.

35,8 millioner kroner er effekten av forslagene som i grove trekk er nevnt ovenfor.

Forslag til kutt i årsverk:- Stab og støtte (-6,5)- Oppvekst (-18,5)- Helse og omsorg (-7,7)- Kultur (-3,27)- NAV (- )0- Teknisk (-3,96)

Torsdag kveld gis de ansatte i kommunen den samme orienteringen som kommunestyret fikk etter kommunestyret.

Spørsmål:

Etter fremleggingen av rådmannens forslag fikk politikerne stille spørsmål. Rådmannen ble blant annet utfordret på kutt av stillinger i skolesektoren.  - Fordi en klasse med 24 elever krever færre lærere enn to  klasser med 12, svarte rådmannen. Både ordfører og rådmann understreket at forslagene som er kommet er rådmannens forslag og tilhører verken posisjon eller opposisjon. Det ble spurt om kommunen har lov til å stenge servicetorget, med tanke på eksempelvis universell utforming og tilgjengelighet. Rødts Geir Jørgensen stilte spørsmål ved om ikke forslagene vil skremme bort barnefamilier som vurderer å flytte hit. - Jeg tenker at på en del områder blir kommunen nå mer lik nabokommuner med tanke på tilbudene som gis, svarte rådmannen. - En betydelig del av reduksjonen tas innenfor eldreomsorgen, mener jeg. Hvordan får dere dette til å gå opp? spurte Jan Steffensen. Han stilte også spørsmål ved ungdomsklubben på Melbu. - Hvorfor foreslås det å kutte i dette tilbudet,  spurte han. Rådmannen forklarte at Hadsel sykehjem koster kommunen 19 millioner kroner netto årlig, og at kommunen har et høyt antall sykehjemsplasser sammenliknet med andre kommuner. Rådmannen mener politikerne bør yte penger til transport av ungdommer til den nye ungdomsklubben på Hurtigrutens Hus.