15. januar 2015 skrev VA om Terje Østgård som samlet inn penger til et jenteinternat i Uganda.

I midten av februar dette året var de 200.000 kronene, som trengtes for å sette i gang prosjektet, på plass. Dermed hjalp veldedighetsorganisasjonen Forum Uganda med de gjenværende 100.000 kronene.

To internat

– Det ble ikke bygd bare ett internat, men to.

For to måneder siden sto internatene ferdig. Det ene er helt ferdig og allerede innflyttet. Det andre mangler kun senger.

– Hvorfor ble det to?

– De ble ikke enige om hvem som skulle ha det. Det ene er blitt plassert like ved en skole, mens det andre er plassert mellom to skoler som skal dele på internatet. Dermed vil det bli plass til 40 jenter fra en landbruksskole, og 60 jenter fra en videregående skole.

I fjor høst startet byggingen av begge to. Da var Østgård og kona i Uganda for å få med seg byggingen. Dessverre ble kona syk, og de måtte dra hjem for at hun skulle bli frisk.

Sommerferien kom i desember og januar, og skolestart var 1. februar. Da skulle begge internatene stå ferdig etter kontrakten.

Kontoen var tom

Det ble skrevet tre kontrakter, en for bygget, en for støttepilarene og en for to hundre senger.

– Men etter hvert kom det lite informasjon om byggingen, og jeg fattet mistanke.

Det var to som hadde tilgang på kontoen med pengene som sto i banken.

– Det viste det seg at kontoen var tom, og husene var bare halvferdige. Entreprenørene sa at de hadde regnet for lavt anbud og trengte mer penger.

Østgård reiste dermed nedover for å rydde opp. Han pratet med entreprenørene.

– De ble sinte fordi jeg stilte vanskelige spørsmål. De truet med å få meg i fengsel, men jeg er ikke lettskremt. Jeg er en gammel mann, så bare hiv meg i fengsel, sa jeg.

Deretter tok han kontakt med rektor, og fikk byttet ut styret. Så fikk han besøk av biskopens sekretær, som fikk se alle papirene, kontrakter og regninger.

– Han ristet bare på hodet. Jeg sa at vi ikke kan fortsette uten at vi ble løst fra kontrakt og entreprenører.

Det gikk to timer, så hadde Østgård fått brev fra biskopen som ryddet opp.

– Fra det øyeblikket fikk vi hjelp fra alle. Alle stilte opp. De jobbet hardt i 40 grader, og jeg er imponert over snekkerne og murerne.

Prislappen på byggene ble mye høyere enn tenkt. Organisasjonen Forum Uganda hadde satt av penger til vedlikehold, men disse måtte man bruke på å få ferdigstilt husene.

– Det var ikke kjekt. Det viser seg at dersom man skal ha et prosjekt, må man være der og ha kontroll. Da går det som smurt.

En måned senere sto bygget ferdig, og jentene fikk etterhvert flytte inn i det ene internatet.

– Rektor skryter av internatet, som han sier er det fineste i hele regionen.

Hus fra Hadsel

Jentene har vanntilgang inne i huset, egne vaskerom med forheng, solcellepanell for å få strøm til leselys og lignende.

– Nå slipper de å bære inn vann , og de slipper å gå ut i mørket med fare for å bli bitt av slanger på kvelden. Og husmoren har fått egen leilighet ute.

Internatet består av to store sovesaler med 50 jenter på hver. Det er mellom 50-100 meter til skolen derifra.

– Noen av jentene har aldri hatt ei seng før. De har sovet på gulvet med en 5 centimeter tykk gummimadrass. Nå har de god seng, lyse fine rom og er i himmelen. De er overveldet. Dette har de ventet lenge på.

Etter å ha fått et nytt internat, har skolen fått mange søkere.

– 100 jenter bor i huset «vårt». Og med vårt mener jeg at det ene internatet er bygd med summer gitt fra Hadsel, samt to beløp fra Myre og Bø. Dette er Hadsel sitt bidrag til byen Kamood i Uganda.