Med sitt gode humør og pågangsmot har Ahmad Tawakoli med lite motgang integrert seg i et nokså ulikt samfunn fra det han var vant til. 25-åringen er opprinnelig fra Afghanistan, og kom til Norge i 2008. Østlandet var første stopp.

Gjeter

Tawakoli er født og oppvokst i ei lita bygd i Uruzgan, et område i midten av Afghanistan som er utsatt for mye borgerkrig. På gården til familien gjetet han sauer og dyrket jord.

- Jeg har aldri gått på skole, forteller Tawakoli til Vesteraalens Avis. Forutenom en religiøs skole med ei varighet på tre måneder, var ikke muligheten for å lære hverken eget skriftspråk eller andre språk der. Hans morsmål er Dari, som er det lokale navnet på variasjoner av persisk. Dari er det største språket i Afghanistan.

Kroppsspråk

Det første møtet med Norge beskriver han som vanskelig.

- Jeg kunne ikke lese og visste ikke hva noe betydde.

Tawakoli bodde på asylmottak i Nesna frem til han fikk oppholdstillatelse i 2009.

- Jeg husker det var vanskelig når jeg ville ha noe på asylmottaket. Jeg kunne ikke engelsk, så jeg måtte bruke kroppsspråk. Men jeg ga aldri opp. Hver dag sto jeg opp for å gå på norskkurs.

Høsten 2009 ble han og noen andre afghanske gutter bosatt i Vesterålen. De begynte på voksenopplæringa i Hadsel for å lære det norske språket, og etter hvert få muligheten til videre skolegang.

- Hvis jeg skal bo i Norge må jeg kunne språket. Språk er nøkkelen til alt. Kan man ikke språket, blir det en slags funksjonshemming, slår Tawakoli fast.

Forskjeller

Etter å ha pugget norsk til alle døgnets tider i tre år, kunne Tawakoli endelig begynne på videregående skole. Helt tilfeldig endte han opp som førsteklassing på studieretninga Helse og oppvekst.

- Jeg visste ikke hva de ulike studieretningene var, så jeg valgte bare noe.

Tawakoli understreker at han ble godt ivaretatt på den videregående skolen i Hadsel. Nå skulle han endelig bruke ordene han hadde lært i praksis.

- Jeg er veldig glad for at jeg valgte helsefagarbeid. Jeg heier på folk som er positiv og hjelper andre bare littegrann. Jeg har aldri mottatt negative kommentarer eller adferd.

– Hvordan er det med utdanning i Afghanistan?

- Det er helt motsatt, sier Tawakoli og vender på hånda.

- Det er ikke det som er i fokus. Når man sier ha det bra til noen, vet man ikke om en kommer tilbake eller ikke.

Høyere utdanning

Etter fullført skolegang på Stokmarknes var han heldig å få seg lærlingeplass i Hadsel kommune. I fjor sommer tok han fagbrev som helsefagarbeider og jobber i dag i miljøarbeidertjenesten.

- Nå skal jeg jobbe i ett år til og forbedre meg i språket, spår Tawakoli om tiden fremover.

Etter hvert skal han påbygge til studiekompetanse, før han kanskje søker sykepleierutdanning.

- Jeg er veldig takknemlig for alle de som har hjulpet meg, smiler Tawakoli.

- Kulturen er veldig forskjellig fra landet jeg kommer fra, så det tar tid å lære, legger han til.

- Hvorfor er det viktig å komme seg i jobb?

- Jeg kan tjene mine egne penger, og slipper å tenke på det negative. Jeg får et bedre liv, og skjønner hvordan jeg skal forholde meg til nordmenn.

- Er det vanskelig for nye landsmenn å komme seg i jobb?

- Jeg vet ikke. For meg har det vært lekkert, og jeg har nesten aldri hatt fri, sier Tawakoli. Ved siden av skolen har han jobbet på kjøkkenet på sykehuset, og om sommeren på Nordlaks.

- Man må ta ansvar selv. Jeg liker ikke late folk, og jeg elsker folk som tar ansvar, smiler Tawakoli.