Mange unge og voksne har vanskelige stunder, og trenger hjelp til å rydde opp. Psykisk helse er satt på kartet, både via bloggere, media og fra staten.

Psykolog ved DPS, Rebecca Vikjord Bolsøy, som uttaler seg som privatperson, møter daglig mennesker som sliter med tunge tanker. Hvordan kan man se at noen lider psykisk?

– Det er ikke alle man kan se det på. Vi er i et samfunn der alle skal ha det bra, og de skjuler det.

– Snakk ut

– Hvordan kan man hjelpe?

– Man kan si «det ser ikke ut som at du har det så bra». Hvordan har du det egentlig?

– Det er lett å si at man har det bra, selv om ting kanskje ikke er det. Da må man sette ord på det, man må være flinkere å si fra, mener Bolsøy.

– Mange ønsker kanskje ikke at andre skal vite at man har det vanskelig. Og da har venner og familie lite å stille opp med. Man må ville ha hjelp for å kunne få hjelp. Jeg som psykolog kan rekke deg verktøyene, men til syvende og sist er det pasienten som må ta grep.

Hun sier at dersom man er bekymret for noen, kan man gi beskjed til fastlege eller helsesøster.

– Det kommer flere jenter. Jeg tror der prater mye med hverandre, mens guttene har mer vanskelig for å være sårbar. Samtidig så tror jeg guttene er flinkere å børste problemer av seg, mens jenter tar mer ting til seg. Men det er individuelt.

– Angst og depresjon er det mest fremtredende psykiske lidelsene. Innen angst har man fobi, sosial angst, OCD (tvangslidelser), PTSD (posttraumatisk stressyndrom).

Lytt og ta de med ut på tur

Det er flere måter å hjelpe en person som er deprimert.

– Man må lytte til hva personen har å si. Det er snart å komme med råd og si at «det er så mye positivt i livet ditt». En person som er deprimert klarer kanskje ikke å se det.

– Vær støttende. De har lett for å svartmale ting og kan si «jeg får ikke til noen ting». Da kan man ramse opp noe vedkommende er godt til, så lager man en liste, og klarer å snu det litt. Ikke si «skjerp deg», for det er ikke slik det fungerer. Hadde det vært så enkelt hadde de gjort det. Bygg den andre opp.

– Deprimerte isolerer seg. Selv om de takker nei, fortsett å inviter dem. Be dem med på en gåtur, da får de både fysisk aktivitet og være sosial.

– De kan bli mindre fysisk aktive, siden de har mindre energi. Kroppen sier at de må roe ned, men å legge seg helt nedpå er ikke bra.

– Få personen til å gjøre noe lystbetont. Ikke bare gjør ting av plikt. Det er mulig favorittaktiviteten ikke er like artig som når de føler seg på topp, men det gir litt i alle fall.

– God nok som de er

Flere utvikler spiseforstyrrelser. En av formene for det er anoreksi, hvor man spiser svært lite mat.

– Det er en vanskelig gruppe å hjelpe. De er inne i et mønster som de ønsker å være i Løsningen er å spise mer og regelmessig, og det vil de ikke. Noen spiser lite, så blir de veldig sultne og gjør det vi kalles for «binge-eating», som fører til dårlig samvittighet og igjen kan føre til sulting eller overdreven trening. Da er det bedre med regelmessige måltid med normale porsjoner Dersom det blir for alvorlig, at de veier så lite at organene ikke fungerer, legges de inn.

– Det er et press fra samfunnet om utseende. Noen har en partner eller venner som påvirker dem, andre har foreldre som er veldig opptatt av trening og å spise sunt. Fokuser på at de er god nok. Vi er alle forskjellige, og det er greit.

Mange ungdommer opplever mye press på andre måter.

– Det stilles en del forventninger til både unge og eldre som blir omgjort til press. Men man er også med på det selv. Enten kan man velge å lytte til presset, eller la vær. Det stilles krav til skole, status, økonomi, utdanning og så videre. Vi er alle forskjellige, og det er behov for oss alle uansett yrke og status. Det er ikke det som er viktigst i livet. Finn ut hva du selv har lyst til, og ikke la deg presses inn i noe.