– Dette blir påstand mot påstand, sa Tone-Mette Sjømoen fra Statens strålevern.
Hun hadde tatt turen til tirsdagens folkemøte i et nesten fullsatt Melbu samfunnshus for å gjøre rede for Statens stråleverns syn i saken, samt at hun deltok i panelet, som også inkluderte Arne Søyland fra NVE og Einar Flydal.
Flydahl var møtets hovedtaler og ble invitert til folkemøtet av flere lokale ildsjeler som har engasjert seg i forbindelse med de nye strømmålerne.
I starten av foredraget understreket Flydahl, som er pensjonert forsker, at han ikke har utdanning innen strøm og elektronikk, men har lang fartstid innen IKT og har i så måte god befatning med temaet. Hovedpoenget hans, som for øvrig gikk gjennom en komplisert materie, er at de nye såkalte strømmålerne, ikke er så smarte likevel.
–Solide funn må gjelde
Både Statens strålevern og flere av legene i Vesterålen har, både på VOL og andre steder, presisert at det ikke finnes dokumentert forskning på at de nye strømmålerne er helsefarlige. Flydahl er uenig i det og er klar på at man skal stole på den forskningen som finner sammenhenger, og ikke på en som ikke oppnår resultater.
– Dersom en rapport sier at det er en sammenheng og 99 at det ikke er det, må man se på rapporten som har funnet resultater og vurdere den kritisk. De øvrige er ikke interessante. Det er de mest solide funnene som må gjelde inntil videre, sier han.
Maktkamp
På spørsmål om hvorfor de norske grenseverdiene ligger så mye høyere enn hos flere naboland og ikke beskytter, mener Flydahl det handler om feil forståelse.
– Man trengte en standardisering på 50-tallet. Strålingsnivået begynt å øke faretruende, måtte ha faste standarder, ble maktkamp mellom Forsvar og næringsliv, som ville ha albuerom, og forskere på den andre siden.
Hodepine og kvalme
Flydal gav flere eksempler på personer som skal ha fått reaksjoner og blitt syke etter å blitt utsatt for stråling av strømmålere, inkludert et fra Romerikets blad, hvor en mente han ble syk av naboens strømmåler. Foredragsholderen fortalte også at det er påvist en rekke symptomer på personer som er stråleutsatt, inkludert søvnproblemer, tinnitus, leggkrampe, balanseproblemer, ustabil hjerterytme, hodepine, kvalme og vannlating.
Et av problemene til de nye målerne, ifølge foredragsholderen, er at de sender ut mer stråling enn det strålevernet og kraftselskapene opplyser.
– Målemetoden fanger ikke opp skademekanismen, sier han.
– Søk fritak
I konklusjonen i foredraget sitt understreket Flydahl at radiobaserte smartmålere kommer dårlig ut, selv om det finnes store mengder forskning som viser skadevirkninger.
– Mange av oss blir nyttige idioter for sektorinteresser, sa han.
Han oppfordret publikum til å søke fritak for å få installert målerne, av helsegrunner. Videre listet han opp en rekke tiltak som nettselskapene kan gjøre for å redusere strålefaren.
– De kan levere kablet løsning i både vanlig bolig- og rekkehus, de kan informere om den generelle helserisikoen generelt, og ikke bare el-overfølsomhet som fritaksgrunn, og de kan gjøre det lettere å søke fritak, sa han blant annet.
Høye grenseverdier
Flere i publikum var interesserte i grenseverdiene, som Flydahl var inne på i sitt foredrag. Grenseverdiene er for øvrig grunnlaget for eksponeringsgrense og de som tilsynelatende skal beskytte mot potensiell strålefare.
Med utgangspunkt i en graf med flere ulike land, pekte han på at grenseverdiene for stråling er mye høyere i de nordiske landene enn i flere andre land.
– Hvorfor er det slik? Fordi de andre landene har hatt hensyn til forskningen, sa Flydahl.
Svak stråling
Når Tove Mette Sjømoen skulle gjøre rede for Statens stråleverns syn på strømmålerne og ikke minst kommentere kritikken fra Flydahl, sa hun at det ikke finnes dokumentasjon for å påstå at strålingen fra de nye målerne er helsefarlig.
– Strålingen fra de nye målerne er ser så svak at de ikke er helsefarlig å få installert en slik hjemme. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger i døgnet de sender data til kraftselskapene. Strålingen er fortsatt svak.
– For lite med en rapport
På Flydahls påstand om at kun rapporter som finner sammenhenger er interessante, svarte hun:
– En rapport med funn er ikke nok for å si at det er sammenheng eller skadelig for mennesker. Man må ha alle typer studier som viser det. God forskning oppfyller vitenskapelige kvalitetskrav, metodekvalitet, evnen til å reprodusere, objektivitet, kritisk vurdering av andre fagfelt og som er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, slo hun fast.