Foredraget var dagens best besøkte med flere elever fra Hadsel videregående skole tilstede i salen. Foto: Espen Mowinckel Pettersson

Skarsaune var sist ut på forskningsdagene på Stokmarknes.

Foredraget var dagens best besøkte med flere elever fra Hadsel videregående skole tilstede i salen.

Skarsaune har tatt en master hvor hun har forsket på sykepleieres rolle når det er mistanke om barnemishandling. Skarsaune startet med en historie om en episode hun selv opplevde som sykepleier. Her frikjente hun og kollegene to foreldre hvor det var mistanke om barnemishandling. Mye av frikjennelsen gikk på at foreldrene var imøtekommende og hyggelige. Da barnet ble innlagt få dager senere, livstruende skadet, ble det bevist at barnet hadde blitt utsatt for barnemishandling. Sykepleiere og leger hadde tatt feil.

Dette var på mange måter utgangspunktet til Skarsaunes innlegg på Stokmarknes. Hennes masteroppgave har kartlagt hvordan sykepleiere i praksis jobber når det er mistanke om mishandling.

– Det er viktig å ikke stole blindt på imøtekommende og hyggelige foreldre. Barnemishandling skjer over alt i alle lag av befolkningen.

Taushetsplikt eller opplysningsplikt

Skarsaune la i sitt innlegg vekt på at det er lovverk som ligger til grunn som verktøy for sykepleiere som mistenker mishandling.

– Taushetsplikten skal ikke være til hinder for at utsatte barn får hjelp. Taushetsplikten er godt festet i ryggmargen til alle sykepleiere, men opplysningsplikten er ikke like godt festet.

Skarsaune gikk også inn på at sykepleiere er i en unik posisjon til å avdekke mishandling.

– Har en som sykepleier en mistanke, en magefølelse at noe ikke stemmer, er en i posisjon til å undersøke litt. Folk stoler på sykepleiere og kan åpne seg. En kan også som sykepleier på et sykehus komme og gå litt som en vil og observere situasjoner.

Tillit

Skarsaune var også inne på at det er vanskelig for sykepleiere og andre når mishandling mistenkes.

– Uansett om en går videre med saken eller ikke, viser det seg med de jeg har snakket med, at de syns det er vanskelig uansett. Gjorde de for lite, gjorde de for mye? Burde de gått lengre? Mange er også usikre hvordan retningslinjer en som sykepleier har. Det er ikke slik over alt, men flere av de jeg snakket med savnet klare rutiner for hvordan en går videre når en mistenker at det foregår barnemishandling. Så der har man en jobb å gjøre.

Hvordan avdekke

Skarsaune ville ikke gå i detalj om hvordan en kan avdekke mishandling. Men var inne på noen viktige faktorer som sykepleiere kan ta i bruk.

– Det første en må se på er det hendelsesforløpet som omsorgspersonen forteller. Samsvarer skadene med det som sies? Alle barn får blåmerker. Men det er ikke vanlig med blåmerker på halsen, øreflippen, på innsiden av lårene. Slike skader bør få varsellampene til å blinke.

Magefølelsen er også noe som kan spille inn.

– Magefølelsen er veldig lite håndfast, men for de som jobber mye med barn så er dette et viktig verktøy. Men uansett så er dokumentasjonen viktig. En må kunne gå tilbake og forklare hvorfor en som sykepleier har tatt avgjørelser underveis i prosessen.

Risiko

Skarsaune avsluttet med at det alltid er en risiko for å ta feil.

– Uansett utfall. Om det viser seg at mistanken var berettiget eller ikke, så må en som sykepleier stå oppreist. Være beredt til å ta imot kritikk. En må være forberedt å få trusler. Da er det viktig at en har gode ledere og rutiner for hvordan en takler det. Det verste som kan skje er at frykten for reaksjoner eller frykten for å ta feil hindrer en i å ta tak i en mistanke.

På bakgrunn av dette har nå Skarsaune begynt på en ny master.

– Mange av sykepleierne jeg snakket med fortalte at sterke og tydelige ledere var viktig. Derfor har jeg nå startet på en ny masteroppgave sammen med Terese Bondas hvor vi snakker med ledere om samme tema.

Tilbake neste år

Studiestedsleder ved Nord Universitetet avdeling Stokmarknes, Barbro Fjellheim Holm, var strålende fornøyd med dagen på Stokmarknes.

– Dagen har gått veldig bra. Det var lite folk på forskningsdagene i Lofoten, men vi har fått flere inn her. Det er vi veldig glad for, sier hun og legger til.

– For studiested Vesterålen så er det veldig fint å ha et universitet i ryggen som støtter oss og gir oss de verktøyene vi trenger for å få gjennomført et slikt arrangement.

Forskningsdagene er et nasjonalt prosjekt som altså for første gang ble gjennomført i Vesterålen i år. Fjellheim Holm vil at dette skal bli en årlig tradisjon i Vesterålen.

– Vi tenker at det skal bli som de andre studiestedene, altså at dette blir en årlig greie. Det som vi ønsker fra folk nå er at de komme med tilbakemelding til oss om hva de ønsker skal bli belyst, så kan vi forsøke å få spikret et program til neste år basert på de tilbakemeldingene.