– Jeg har blitt så glad i alle sammen her, sier en begeistret og engasjert Drevland.
Den humørfylte 70-åringen er godt fornøyd med at hun fortsatt er med i skal vi danse etter at programmet har vært på lufta en drøy måned. Nå er hun svært klar til lørdagens konkurranse, der hun blant annet skal danse til Wenche Myhres «Når jeg blir 66».
Dansedronningen fra Melbu
Tøft for kroppen
Selv om den siste måneden har vært spekket med moro og positive opplevelser, legger hun ikke skjul på at dansestrabasene setter sitt fysiske preg.
– Det tærer på kropp og sjel, men jeg har hatt det fantastisk artig. Det er lange, tøffe dager med tre-fire timers dansing. Det er flere kostymeprøver, mange typer møter, briefing, i tillegg til at vi deltakere møtes sosialt. Det blir lange dager, så den som ikke legger seg tidlig, har ikke noe å by på i dansemanesjen, sier hun bestemt.
Som en mor
Ifølge melbuværingen har hun blitt svært glad i de andre deltakerne på den forholdsvis korte tiden programmet og konkurransen foreløpig har vart.
– Jeg har blitt som en mor for de andre i konkurransen, noe som er en rolle jeg trives svært godt i. Det er utrolig hyggelige og kjekke folk. Men det er alltid trist når noen ryker ut, fordi vi da både mister en danser og en deltaker. Heldigvis har vi opprettet en Facebookgruppe slik at vi kan holde kontakten der, sier hun.
Flere historier
Hvor lenge Drevland får være med i konkurransen er selvsagt vanskelig å si. Selv håper hun å kunne fortelle minst to historier til på dansegulvet mens hun fortsatt er inne i varmen.
– Jeg vil fortelle historien om da jeg forlot Vesterålen og begynte i sykepleien, i tillegg til en historie til, som henger sammen med den, sier hun.
Når hun ryker ut, er for øvrig ikke noe som blir ofret mange tanker.
– Hvem som ryker ut vet man jo ikke på forhånd. Du kan ha en god dag, men også en dårlig en. Det gjelder alle som er med. Ingen vet hva som skal skje, noe som også er en del av konseptet. Det er også derfor vi har publikumsstemmene og ikke bare dommerne. Hele konkurransen er veldig uforutsigbar, noe som gjør den så spennende. Vi må først og fremst se på det som underholdning, sier hun.
Kiloene renner av
Sist VOL snakket med Drevland i forbindelse med Skal vi Danse, hadde hun tatt av tre-fire kilo. Nå har tallet økt til ti.
– Med så mye trening så renner kiloene av. Det er tøft fysisk, men jeg har ikke vondt et eneste sted, sier hun.
Den spreke kvinnen er konkurransens eldste deltaker, ikke bare denne gangen, men også gjennom tidene. Hun har tidligere uttalt til VA at det er utfordrende å konkurrere mot såpass unge deltakere, der enkelte er nesten 50 år yngre.
– Man må bare spille på det man har, og for meg er det mitt gode humør, har hun tidligere uttalt i et intervju med VOL.
Nytt syn på dansing
Etter fem uker på dansegulvet har Drevland, som hadde danset forholdsvis mye privat før konkurransen, fått et helt nytt syn på profesjonell dansing.
– Jeg har fått veldig respekt for dansing som idrett. Det vi prøver på i konkurransen, er jo å prestere på høyt nivå sammen med toppidrettsutøvere. Og selv om vi trener tre-fire timer hver dag, greier vi ikke å komme opp på tilsvarende nivå. Men jeg gjør i alle fall så godt jeg kan, som er dobbelt så mye som det jeg trodde jeg var i stand til, sier hun.
Drevland ønsker ellers å hilse til alle i Vesterålen, og oppfordrer alle til å støtte henne i lørdagens sending.
– Jeg håper at folk i Vesterålen kaster seg over telefonen, og stemmer som bare det, slår hun fast.