– Det er vanskeligere å være sykepleier alene på vakt, med ansvar for en lang rekke mennesker, enn det er å være flere, som del av et miljø. Er man flere som kan dele ansvar, flere til å diskutere fag med, så er det positivt når man skal rekruttere til nye stillinger, sier rådmann Ola Morten Teigen.

– Blant de største utfordringene

Han er på besøk hos VA og VOL, invitert i forbindelse med budsjettforslaget han har lagt fram. Han mener rekrutteringen av faglærte helsearbeidere er blant kommunens aller største utfordringer i året som kommer.

– Er det en større utfordring enn kommuneøkonomien?

– Det blir lettere å få til fulle stillinger, og mindre sårbart dersom vi får til å rekruttere til et miljø, forklarer rådmannen.

Teigen: Ifølge rådmann Ola Morten Teigen er det blant kommunen aller vanskeligste oppgaver å klare å rekruttere arbeidstakere til omsorgssektoren.

– Må tenke annerledes

I hele kommune-Norge diskuteres nå fremtidens eldreomsorg. Det er mange i offentlig forvaltning som føler ansvar for å forklare at mengden brukere, og det nivået av hjelp mange har behov for, gjør at man må tenke nytt om eldreomsorgen.

Det er vanskelig å tolke rådmannen annerledes enn at han mener folk flest må være forberedt på å ta noe mer ansvar for sine nærmeste i fremtiden enn hva man gjør i dag. Flere gjøremål kan det være nødvendig at familien bidrar til å få gjennomført. Som å sørge for hjelp til legetransport, og tur til frisøren, for å ta et par eksempler.

– Det er mange pårørende som er veldig flinke til å hjelpe til, altså, sier rådmannen.

Det er velkjent at de fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Rådmannen mener likevel at dette kan være underkommunisert.

Satser på velferdsteknologi

Hadsel har satt av en million kroner til et prosjekt rundt såkalt velferdsteknologi, som blant annet kan ha som effekt at eldre kan bo hjemme lengre.

– Det er ingen grunn til å havne på institusjon om du klarer deg hjemme, og har det greit med det. Hjemmetjenesten stiller veldig godt opp, og besøker gjerne flere ganger om dagen for å bidra til dette, sier Teigen.

Rådmannen mener forholdet rundt institusjon og hjemmebasert eldreomsorg er det kanskje viktigste fagfeltet i årene som kommer.

– Folk må føle trygghet for at de får den hjelpen de skal, understreker han.

Han mener det er helt åpenbart at antallet institusjonsplasser i Hadsel ikke kan økes. Det tåler ikke kommuneøkonomien.

– Dette er egentlig det aller viktigste vi jobber med. Vi klarer i 2017 og 2018 å finansiere sykehjemmene som i dag, men vi klarer ikke å fylle stillingene med faglærte, verken sykepleiere eller andre helsefagprofesjoner. Jeg er mer bekymret for dette enn for økonomi, både på kort og lang sikt, sier Teigen.

– Vi må på ulike vis gjøre kommunen mer attraktive for folk som vil jobbe i helsevesenet. Ved at Hadsel kommune kan tilby fulle stillinger i stedet for deltidsstillinger, og ved at vi kan tilby et fagmiljø og god startlønn, så håper vi valget faller på Hadsel kommune som arbeidsgiver, sier han.

Når det gjelder sluttsummene på det kommunale regnskapet er rådmannen rimelig trygg på at det hele havner i pluss i 2017.

Enkeltbehov har stor betydning

Kommunen er garantert utenfor Robek-lista til 2020. Staten anbefaler at kommunene går med et overskudd på 1,75 prosent årlig. Det klarer ikke Hadsel på nåværende tidspunkt. Selv i en litt større kommune som Hadsel kan enkeltmennesker ha så store hjelpebehov at det tilsvarer driften av en hel sykehjemsavdeling eller kommunens årlige utgifter til to kulturhus. Marginene er altså små.