Følgende hjertesukk står å lese på baksiden av tirsdagens Vesteraalens Avis:

Folkeskikk. Det skal noe til før jeg går i svart. Men la meg nå få lov til å rase over en opplevelse jeg hadde i helgen. Jeg tar sjansen, siden jeg la merke til at det slett ikke var bare jeg som ble irritert. Det har seg slik at jeg er begeistret over det som nå ser ut til å skje med utelivet i Hadsel, og kanskje særlig på Stokmarknes. Det våkner visst til liv, ser det ut som.

Kulturhuset fyller setene, og både besøkende og arrangører smiler. Etter at folk er forlystet og underholdt på Hurtigrutens Hus, så vandrer de til Rødbrygga, og der blir smilene enda bredere. Eiere og drivere på begge steder kan glede seg, og registrerer felles nytte av hverandres aktiviteter. At ”folk drar folk” er en gammel sannhet i utelivsbransjen. Jeg forsøker å være flink og kjøper billetter også til arrangementer som ikke er helt i min gate. Da tenker jeg at jeg betaler en slags skatt, en ”utelivsskatt”. Det gjør jeg vanligvis med glede.

Slik var det nå i helgen. Hank von Helvete skulle gjøre Johnny Cash på norsk (skeptisk…), iblandet sine versjoner av Cornelis Vreeswijk (helt sikkert bra..). Planen var å høre konserten først, og sjabbe med kjentfolk etterpå. 250 kroner billetten kostet det, og så pass må vel til for å hente Hank til Hadsel.  Det gledet meg stort å se at andreetasjen på Rødbrygga bugnet av folk da konserten var i gang tidlig på kvelden.

Og det skuffet meg stort at mange presterte å prate høylydt med hverandre, både under og mellom låtene. Det var ubegripelig dårlig folkeskikk som ble demonstrert, både mot han som sang, og mot oss som kom for å høre på. Underveis følte jeg at billettpengene mine gikk til å bli underholdt av vilt fremmede menneskers skråling over bordene. Og dette var altså tidlig på kvelden. PS! Da konserten var over, og det faktisk var fritt frem for å prate, så forsvant bråkmakerne. Synes du denne streifen ble vel bedrevitende og moralistisk?

Ja vel. Dersom du synes det, så mangler du åpenbart minst en bok i bokhylla. Boka jeg tenker på heter ”Skikk og bruk”. Den kan du sitte hjemme og studere en stund. Kanskje du etter hvert skjønner når du kan skråle, og når du skal holde kjeft.