Frem til i år har Ottar Erikstad jobbet som matematikk- og fysikklærer på Hadsel videregående skole. Her har han utført sitt arbeid jevnt og trutt siden han ble ansatt i 1972. Den gang ansatt av departementet. Det begynner å bli noen år siden nå. 42 år for å være presis. Å fylle 67 var ingen hindring i arbeidslivet for hadselværingen.

Ifølge Vesteraalens Avis er det en økende trend at hadselværingene blir værende i jobb etter fylte 67.

Les mer: Elsker servicenæringen

Les mer: Hadselværingene vil ikke pensjonere seg.

Arbeidskapasitet

Den senere tid har han jobbet 70 prosent, men i år måtte han bukke under for en magrere stillingsprosent. En hjerteoperasjon skapte usikkerhet rundt arbeidskapasiteten.

- Jeg var kjapt tilbake i arbeid, og jeg kunne gjerne jobbet mer, men nå ble det nå slik, sier Ottar.

Han er ikke arbeidsledig likevel. Frivillig arbeid på kveldene med swingkurs og matematikkhjelp for elevene holder ham i ånde.

År med endring

Da Ottar var ferdig utdannet, søkte han jobb på det som den gang het ”gymnaset” på Stokmarknes. Det var et forholdsvis lite gymnas med to klasser per trinn, altså seks til sammen. Skoleuken strakk seg over seks dager - lørdag var arbeidsdag for både lærere og elever. Åtte timer matematikk i uka var obligatorisk på enkelte trinn, og de som søkte seg til skolen hadde klare mål om å studere. Elevene var motiverte for den krevende skolehverdagen.

- Elevgruppen egentlig en av de store endringene som har skjedd siden jeg begynte her. En stor del av elevene er her ikke fordi de har lyst, men fordi de føler seg presset inn i skolemalen av foreldre, venner og samfunnet for øvrig. De er ikke motiverte i det hele tatt, sukker Ottar.

Motivasjonsmangel

Han trekker frem det faktum at færre elever velger yrkesfag, og at mange av elevene som kommer inn på studiespesialiserende fag, burde heller hatt en pause fra det teoretiske, typiske skolefaglige.

- Det er ikke noe i veien med intelligensen, men mange er så lei av skole at de ikke gidder å gjøre en innsats. Og hvorfor skal de da gå her når de ikke vil? Mange elever burde fått seg et friår, eller tatt en annen type utdanning. Rett og slett for å finne ut av hva de vil gjøre med livet sitt? Vil de ikke ha de jobbene som man kan få som ufaglært? Nei, så får de ta seg en utdannelse slik at de kvalifiserer for andre jobber, slår den erfarne læreren fast.

– Det er god motivasjon i det også. For mange holder det ikke å få livets realiteter fortalt - de må kjenne på det selv.

Han synes man like godt kan finne ut av hva man vil jobbe med som sekstenåring, som tjuefemåring.

Fagflaks

Om samfunnet har endret seg, og den psykososiale biten ikke er den samme, så har Ottars 42 år i læreryrket gitt ham utfordringer faglig også.

- Læreplanene har endret seg, og også faginnholdet. Jeg har hatt kjempeflaks. Både astronomi og elektronikk som ble innført for noen år siden, har jeg i fagkretsen min, smiler fysikklæreren.

Kjernefysikk derimot, har han måttet lese seg opp på.

I tillegg til fag, har den teknologiske utviklingen galoppert i de 42 årene Ottar har tilbrakt bak kateteret. Da han begynte hadde han stort sett tavle og kritt å forholde seg til, og kopieringen gikk via spritstensiler.

- I dag er jo skolen helt utenkelig uten PC. Heldigvis for meg har jeg en sønn som er en kløpper på data, smiler Ottar.

Lærerfamilie

Han kommer fra en skikkelig lærerfamilie, der både faren, den ene søsteren, to svogere, sønnen og svigerdatteren er lærere.

- Hver gang når vi er samlet avtaler vi at vi ikke skal snakke om skole. Men det blir jo alltid til at vi snakker om det likevel, humrer den engasjerte læreren.

Han har alltid visst at det var lærer han skulle bli, men usikker på hvilket alderstrinn. Barn og unge har stor plass i hans hjerte. Nå har han fått et lite barnebarn, og i lys av dette, tenker han at inneværende undervisningsår vil bli det siste. Nå skal barnebarnet i fokus. Ottar gleder seg til å hente i barnehagen.

Men han har hatt mange flotte år i skolen, og legger trivsel som hovedgrunn.

- Man skal tenke seg godt om i karriereveien og man skal velge med hjertet. Jobben tilbringer man så mye tid med, at man bør glede seg over den, er hans klare oppfordring til den oppvoksende generasjonen.