– Jeg er fortvilet. Jeg vet ikke hva som møter oss, sier Maher Said om tvangsutsendelsen til Libanon 3. desember.

Han er gift med Sumaya og sammen har de fem barn i alderen 1-9 år. De er alle statsløse palestinere. Siden 2011 har familien bodd på Melbu mens søknaden om asyl er blitt behandlet i UDI og Utlendingsnemnda (UNE). Familien ønsker ikke å gå ut med etternavnene sine.

I høst fikk familien endelig avslag og i forrige uke fikk de forkynt utsendelsesdatoen som er satt til 3. desember. Da sendes de til Libanon, et land fem av seks familiemedlemmer aldri har satt sine ben i. Maher er den eneste i familien som noen gang bodd i Libanon, frem til han var tre år gammel.

Levde som statsløse i Dubai

Før familien flyktet til Norge bodde de mesteparten av sine liv i Dubai, men der fikk de aldri statsborgerskap fordi de er palestinere. Dette til tross for at Sumaya er født i landet.

– Mine foreldre, som opprinnelig var flyktninger fra Palestina, flyktet fra Libanon til Dubai i 1982, hvor jeg ble født senere samme året. Men siden vi er palestinere fikk mine foreldre bare en midlertidig oppholdstillatelse som måtte fornyes annethvert år. Jeg fikk heller aldri statsborgerskap, forteller Sumaya.

– Palestinere får fremdeles ikke statsborgerskap i Dubai. Kravet for å få fornyet visumet er at du er i arbeid. Jeg jobbet i byggebransjen, men da den gikk inn i en dårlig periode i 2009 mistet jeg jobben og ville ikke fått fornyet visumet. Hva skulle jeg gjøre? Jeg har barn som trenger mat, et hjem og mulighet til å gå på skole. Vi har flere familiemedlemmer som på 1980 og 1990-tallet fikk opphold i Norge på bakgrunn av at de er statsløse palestinere, og trodde derfor at vi hadde rett på det samme, sier Maher.

Men i 2009 la Norge om retningslinjene for hvordan landet skal ta imot statsløse palestinere. Frem til da fikk flertallet opphold, men etter at det kom et statlig ønske om å stramme inn praksisen i 2009 er det et fåtall som har fått opphold i Norge med begrunnelse i at de er statsløse palestinere. Dette er i strid med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Regnes ikke som asylbarn

Familien ankom Norge i januar 2011 og ble sendt til Melbu etter en måned i Oslo. Her har barneflokken på fem levd størsteparten av sine liv, og de to yngste barna er også født i Norge.

– Jeg har ikke fortalt om dette til vennene mine enda, fordi jeg vil ikke at det skal skje. Når jeg tenker på at vi kanskje må reise blir jeg så trist. Jeg vil ikke. Det er her jeg har alle vennene mine, sier Maryam (9) og sier at hun tenker mye på utsendelsen.

Said (7) forteller om det samme.

– Jeg vil ikke reise fra Melbu, for det er Melbu jeg er vant til, sier han.

Fordi de er statsløse gjelder ikke Engangsløsningen for Asylbarn for søskenflokken, og de retningslinjene blir derfor ikke vurdert i forhold til om familien skal få bli i Norge.

Sendes til Libanon

Om to uker er det etter all sannsynlighet tvangsutsending til Libanon som venter. UNE ønsket først å sende familien til Dubai, men dette har ikke latt seg gjøre fordi landet ikke lenger tar imot statsløse flyktninger. Det var etter at Politiets utlendigsenhet fikk aksept fra Libanon om at de ville ta imot familien fra Melbu, at det ble avgjort at Beirut trolig blir deres nye bosted.

– Hvordan skal vi leve der? Vi kjenner ingen i Libanon lenger og det er heller ikke vårt hjemland. Vi blir sendt dit fordi våre foreldre og besteforeldre en gang flyktet dit fra Palestina, men vi har ikke noe hus å dra til, sier Sumaya.

Hun forteller at hun også er bekymret for sikkerhetssituasjonen i landet.

I sitt avslag til familien skriver UNE at de er klar over at sikkerhetssituasjonen i Libanon er forverret etter at borgerkrigen i nabolandet Syria brøt ut, og at dette gjelder særlig Tripoli og enkelte bydeler i Beirut.

UNE skriver videre at de likevel mener at den generelle sikkerhetssituasjonen i Beirut ikke i seg selv er til hinder for retur til byen.

– Det vises til at den generelle sikkerhetssituasjonen i et område bare vil være til hinder for retur etter EMK artikkel 3 når det foreligger ekstreme tilfeller av generalisert vold, det vil si hvor alle og enhver løper en reel risiko for overgrep bare ved sitt blotte nærvær i området, skriver UNE i avslaget.

– Nederst på rangstigen

–  Flyktningleirene i Libanon er svært belastede områder som er under et stort press på grunn av flyktningstrømmen fra Syria. I fjor tok Norge imot 1.000 kvoteflyktninger fra Syria, mens de nå sender oss tilbake til deres sted. Det føles som vi blir byttet ut. Hva er meningen med det? spør Maher.

Ifølge Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) er situasjonen for palestinske flyktninger vanskelig, både sikkerhetsmessig og humanitært . Organisasjonen skriver i en artikkel på sine hjemmesider at det er et problem at palestinske barn som returneres til land allerede tettpakket med flyktninger.

– Selv om palestinernes sak løftes høyt politisk og retorisk, har palestinske flyktninger begrensede rettigheter og i land i Midt-Østen og arabiske områder er palestinere nederst på rangstigen blant flyktninger. Noen av barna har syke foreldre, og flere er selv preget av depresjon og psykiske problemer etter flere års usikker livssituasjon i Norge, skriver NOAS.