I slutten av januar kommer Mattilsynet med en liste over oppdrettsanlegg som må halvere fiskebestanden sin. Påleggene kommer som en følge av at anleggene ikke har klart å holde kontroll på lakselusa, og derfor utgjør smittefare for andre anlegg. Dette melder nettavisen Adressa.no.

Samarbeidsprosjekt

Som et ledd i kampen mot lusa, har flere oppdrettsaktører gått sammen om prosjektet «Soneinndeling Havbruk i Vesterålen, Lofoten og Tysfjord». Vesterålen Fiskehelsetjeneste (VFH) er prosjekteier, fordi oppdrettsselskapene ønsker at en nøytral part skal lede prosjektet.  Samarbeidet går ut på at oppdrettsaktører med lokaliteter i disse regionene har blitt enige om å etablere en sonestruktur for synkronisert produksjon og brakklegging

– Dette betyr altså de vil prøve å ha fisk i sjøen samtidig i sonene og på samme måte ikke ha fisk i sjøen i andre soner, som et ledd i bedre kontroll med lakselusa, forklarer prosjektleder Kristoffer Andreassen.

Et ekseperutvalg ledet av Peter Gullestad fremmet denne tankegangen for tre år siden. I forbindelse med en pågående høring er det tatt til orde for at det bare bør være tre soner i hele Norge, den nordligste fra Bodø til Finnmark,

Utfordrende situasjon

Bakgrunnen for prosjektet er den utfordrende lakselussituasjonen i regionen, og resten av landet forøvrig.

- Vi opplever blant annet at lusa har nedsatt følsomhet mot dagens legemidler, og det er derfor behov for å tenke nytt i forhold til å sikre en langsiktig kontroll over lakselus.  Synkronisert produksjon, brakklegging og andre driftstiltak vil være virkemidler i en helhetlig strategi mot lus, sier Andreassen.

Han mener videre at legemiddelbruken må reduseres, og bruk av nye ikke-medikamentelle metoder mot lusa må planlegges og lokalt tilpasses.

- En suksessfull soneinndeling vil kreve betydelig grad av samarbeid mellom aktørene i området, fremholder han.

Soneinndeling

I prosjektet som skal gå over dette halvåret, samarbeider VFH også med Lofoten Veterinærsenter og Veterinærinstituttet. Soneinndelingene skal i hovedsak lages på bakgrunn av smittespredning mellom lokaliteter og områder, havstrømmer og historiske data om lokalitetenes lusenivå.

- Hovedmålene for prosjektet er å bidra med beslutningstøtte til oppdretterne for etablering av soner, ved beregning av hvordan ulike soneinndelinger vil påvirke smittepress av lakselus. I tillegg vil vi bistå med råd og faglig vurdering til oppdretterne for hvordan ulike tiltak mot lus kan implementeres i en helhetlig strategi, og dermed kunne redusere smittepress av lakselus, sier Andreassen.

Mattilsynets liste

Siden oppdrettsanleggene plikter å oppgi ukentlig hvor mye lus som befinner seg i anleggene, har Mattilsynet god oversikt over hvem som holder seg til forskriftene om lusekontroll og ikke. Klarer man ikke holde kontroll på lusa, venter strenge sanksjoner. Som nevnt innledningsvis, har Mattilsynet utarbeidet en liste over oppdrettsaktører som må halvere biomassen sin, og denne blir offentliggjort i slutten av måneden.

I følge Adressa.no vil det først og fremst gjelde lokaliteter iNord-Trøndelag og sørover til og med Rogaland, fordi det er der lakselusproblemet har vært størst. I de tre nordligste fylkene har ikke bruddene på luseforskriftene vært like mange og omfattende.

- Næringen har vist til at det jobbes med å redusere lusemengden med både medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder som bruk av leppefisk. Men det går ikke fort nok. Enkelte lokaliteter slipper ut for mye lus og utgjør smittefare for andre anlegg. Det vi gjør nå er å ta for oss dem det gjelder, og ikke skjære alle oppdrettere over én kam, sier Bjørn Røthe Knudsen, regiondirektør for Mattilsynet Trøndelag, Møre og Romsdal til Adressa.no.

Gode Rutiner

På Nordlaks sitt anlegg på Fiskebøl er lusetellingen en godt innarbeidet rutine. I vintermånedene telles ti fisk i hver merd hver uke. Når det er kaldt i vannet formerer lusa seg sakte, men så snart det blir varmere går reproduksjonen opp. Da må man passe ekstra godt på, og i perioden 1.februar til 31.mai må røkterne sjekke 20 fisk i hver merd.

- Dersom vi undersøker ti fisk og finner fem kjønnsmodne lus, regner vi at funnet er på 0,5 lus. 0,5 er en absolutt grense, derfor starter vi gjerne avlusingen på 0,3, forklarer Trude Lind som røkter anlegget på Fiskebøl.

Rensefisk

Nordlaks avluser med spesialfôr eller badebehandling, men er stadig på leting etter nye, mer miljøskånsomme måter å avluse på. I tillegg til det noe soneinndelingsprosjektet, er de medeiere i et oppdrettsanlegg som avler rognkjeks. Disse spiser lus, og er såkalte rensefisk.

- Rensefisk er i dag det reelt beste ikke-medikamentelle alternativet næringen har i kampen mot lakselus. Rensefisken fungerer i prinsippet kontinuerlig, og har en forkjærlighet for å spise kjønnsmoden lakselus. Lusa kan ikke bygge opp resistens mot rensefisk, forteller Kjell Maroni hos Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond.

Primært har det vært villfanget leppefisk som har fungert som rensefisk, men siden etterspørselen er stor, satser flere på å produsere rensefisken selv. Det er primært berggylt og rognkjeks det satses på.