Hvert år fødes for mange katter, sier Mari Fjellanger i Dyrebeskyttelsen.

– Det er et kjempeproblem i Vesterålen. Det er viktig å kastrere kattene for å unngå altfor store kattekull overalt.

Hun har vært med på finne hjem til utallige katter og har dessverre måtte si nei til noen på grunn av kapasitet, som da har blitt avlivet.

Roligere katter

En av kattene som er blitt kastrert før løpetida i år, er katten Shankli. Han er litt over ett år gammel.

– Jeg har fått Shankli kastrert for å få han roligere, og unngå at han tisser rundt omkring utenfor huset. Forhåpentligvis blir det også mindre slossing, sier eier Torgeir Berntsen.

Det er nemlig også til dyrets beste å bli kastrert.

– Da slipper de slåssvanene sine og trangen til å gå ut og verne området sitt, sier dyrelege på LoVe Vet på Stokmarknes,  Benthe Øverskotnes.

Og det er ikke bare hunkattene som bør kastreres, eierne har også ansvar for å kastrere hankattene. I tillegg å begrense formering, har kastrering andre fordeler.

– Hankattene ønsker å markere seg overalt. Det lukter død og fordervelse på trapper og vegger rundt om kring, og med å kastrere katten slipper man dårlige naboforhold.

Samtidig skaper ukastrerte katter fryktelig mye spetakkel.

Lysere dager = løpetid

Og nå nærmer løpetiden seg med stormskritt. Kvinnene anbefaler eiere å få kastrert katten nå.

– Vi ser ofte at kattene har høyere kjønnsdrift når dagene blir lysere og lengre, sier Berger.

En katt er gravid i rundt seksti dager, og kan få to til fire kull i året.

Det strides om hvor gamle kattene må være for å kastreres, men på dyrekontoret på Stokmarknes kastrerer de katter fra de er kjønnsmodne. De færreste hunkatter modnes før de er fem måneder. Hankattene kastreres fra de er åtte måneder.

Det er flere måter å begrense formering på: kastrering/sterilisering og p-piller. I følge Therese Berger i Mattilsynet er ikke p-piller like sterkt anbefalt som kastrering.

– Det som kan skje er at kattene kan få bivirkninger om de tar p-piller over lengre tid.

– Må endre holdning

Det finner mange eierløse katter, og de er ofte svært underernærte og syke.

– Det er noe med status på kattene. De er som regel gratis å motta, og mange har en tankegang om at kattene alltid klarer seg, og kan være alene. Vi trenger en holdningsendring, sier Øverskotnes.

Det å eie en katt krever penger og tid. Selv om det er gratis å motta katten koster det tusenlapper for mat, vaksiner, dyrelegebehandling og eventuell dyreforsikring.

– Det er viktig at folk som velger å få katt må tenke godt gjennom det. Det er forpliktelser. Sørg for å sjekke om du er allergisk før du får dyr, sier Fjellanger.

Noen katter får lite oppmerksomhet fra dyreeier. Særlig når eiere er borte.

– Det er synd. Kattene er et sosialt vesen som kan bli 15-20 år gamle. Eiere har ansvaret for at de får tilsyn hver dag, gi kos, mat og se om de er syke. Det gjelder også når folk er på ferie, sier Berger.

De har lest at det i større byer har blitt rift om kattene.

– Det er det som er målet vårt. Vi venter på at bølgen skal slå ut her også.