Det er til sammen 13 barnehager i Hadsel, kun tre av dem er fulle per 10.mars i år, ifølge informasjon fra rådmannen.

Samtidig viser statistikk fra SSB at fødselstallene i kommunen går ned. Mens det i 2012 ble født hele 91 barn, ble det i 2014 født 69.

Fire av barnehagene er kommunale: Melbu, Søndre, Innlandet og Strønstad. Resten er private.

Kan bli permitteringer

Sjøstjerna barnehage er en av de med mange ledige plasser.

– For det første vil jeg si at det er tilfeldigheter som gjør at vi ikke har fylt plassene. Et stort kull gikk ut i fjor, og vi har hatt familier som har flyttet fra kommunen, sier daglig leder i Sjøstjerna, Berit Breines.

Hun er mener at politikerne i kommunen har skylden for problemene de har i dag.

– Det er dårlig politikk som gjør at barnehagene i Hadsel har kommet i denne situasjonen. Med bare et pennestrøk gjør de slik at det blir vanskelig for de eksisterende barnehagene.

Det var i noen år ventelister på barnehageplasser i Hadsel, men det problemet er forsvunnet.

Nylig ble barnehagen Lille-Børøya barnehage bygd. Samtidig har Hoppensprett Melbu fått tillatelse fra kommunen til å bygge en ny barnehage hvor det vil bli flere barnehageplasser enn de har hatt tidligere.

Breines reagerer på at politikere har ikke lyttet til rådene fra blant annet administrasjonen om at det ikke var behov for flere store barnehager.

– Vi i Sjøstjerna må vurdere om vi må permittere ansatte.

– Hva kan kommunen gjøre for å løse problemet?

– De må sette seg ned og se hvor mange plasser det er behov for her i kommunen.

– Mer attraktiv

Ordfører i Hadsel kommune, Kjell-Børge Freiberg, er klar over problemstillingen.

–I utgangspunktet er det kjempebra at det ikke er kø for å få barnehageplass. Det er en fordel for en kommune som har hatt utfordringer med dette tidligere.

Han mener at det vil være en fordel for å kunne rekruttere flere innbyggere til kommunen.

– Men det er for stor overkapasitet i kommunen, og det gjør noe med økonomien i hver enkelt barnehage.

– Avgjørelsen rundt Hoppensprett Melbu i fjor, var på det tidspunktet basert på antall unger det var da. Jeg ser problemstillingen med at kapasiteten er for stor. Kommer det noen nye søknader om å bygge flere plasser vil vi si nei.

Varaordfører Inger Hope (H) sier at det hadde vært verre om situasjonen hadde vært omvendt.

– Vi er i en situasjon hvor vi ser på alle muligheter for å få ned driften i kommunen. Vi må se om det blir billigere å legge ned en kommunal barnehage. Det må vi diskutere.

Hun understreker at hun mener at situasjonen med Hoppensprett Melbu ikke har noe med situasjonen å gjøre.

Arbeiderpartiet ser at det er en utfordring, og at det kan ha økonomiske konsekvenser for barnehagene.

– Vi var veldig betenkt da det var snakk om å etablere av så mange nye barnehageplasser. Vi så at det kunne få konsekvenser for andre barnehager og de ansatte. Vi hadde en stor debatt om dette, sier gruppeleder og partileder Britt Solvik.

Ikke kommunen

– Overkapasiteten i barnehagene går ikke stort utover kommunekassa, men selve barnehagene, sier oppvekstsjef i Hadsel kommune, Torbjørn Lappegard.

Kommunen gir samme beløp til barnehager for hvert barn, ikke for hver barnehageplass.

– Vi har nå flere plasser enn det er unger. På den ene siden kan vi imøtekomme ønskene med et løpende opptak, sier konsulent oppvekst, Tove Fredheim Hansen.

Da peker hun på at barn som skal i barnehagen kan begynne umiddelbart, i stedet for å vente lenge til neste opptak.

Private og kommunale barnehager har i Hadsel et felles opptakssystem for å behandle alle likt.

– Det har fungert veldig bra. Jeg vil berømme barnehagene som har vært veldig ryddige.

– Situasjonen vi har fått er en mer åpen konkurranse om ungene.

Flere barnehager hadde foreksempel åpen dag for å rekruttere flere barn.

Det er flere grunner bak valget av barnehager. Noen ønsker en barnehage nært hjemmet eller jobb, noen ser på åpningstidene. Barnehagene har også ulike profiler.

– Det er positivt at alle barna får plass i barnehagen. Baksiden er barnehagene som ikke får fylt opp plassene. De får en økonomisk utfordring, sier Lappegard.