Med trommedamer og flaggbærere i tet, Melbo Musikkforening, Melbu Drillkorps og en engasjert lokalbefolkning, marsjerte 1.mai-toget gjennom Melbus gater denne solfylte fredagen.

I tillegg til toget, hadde mange møtt opp for å se på de som marsjerte forbi, og de sluttet seg til toget på vei opp mot samfunnshuset. Her var det duket for fest, med kaker, musikk, taler og drilloppvisning.

Førstemann ut på talerstolen var Hadsel Arbeiderpartis ordførerkandidat, Siv Dagny Aasvik.

– Som medlemmer av fagorganisasjoner og parti, skal vi være til for andre. For de som ikke har stemme, for de som ikke har penger, for de som ikke har makt og innflytelse. Det er det arbeiderbevegelsen er tuftet på, og det skal vi videreføre, innledet Aasvik med.

Dype skillelinjer

Gjennom sin tale tok Aasvik opp både Norges ansvar i forhold til de fryktelige katastrofene i verden, som vi har sett i nyhetsbildet den siste tiden. Hun tok opp samfunnsaktuelle problemstillinger i politikken, både nasjonalt og kommunalt, og hun fortalte litt om bakgrunnen for 1. mai.

– Bakgrunnen for årets 1mai.-merke handler om  kampsaken i 1892; da arbeiderbevegelsen kjempet for en hverdag med rom for både arbeid, fritid og hvile. Til tross for store endringer til det bedre, går det fortsatt  dype skillelinje gjennom politikken. Mellom venstre og høyre. Mellom rød og blå. Mellom de som ønsker å gi mer makt til arbeidstakerne og de som ønsker å gi mer makt til arbeidsgiverne og kapitaleierne. Kampen om arbeidstakeres innflytelse på egen arbeidsplass er mer aktuell enn på lang tid.

-Verdig sykehustilbud

Arbeiderpartipolitikeren nyttet også sjansen til å gi en appell for akuttkirurgitilbudet på lokalsykehusene;

– Arbeiderparitet sier klart og tydelig at sykehustjenestene må tilbys så nær bosted som mulig og at lokalsykehusene skal ha akuttfunksjoner. Vi støtter fordelinga som er i dag, der de største sykehusene tar det mest avanserte, og lokalsykehusene tar seg av de vanlige og hyppige tilfellene som de har god trening på. Vi ønska et verdig sykehustilbud og verdig behandling av pasienter i hele landet. Vi trenger å slå ring om muligheten til å bo i hele landet. Det er i distriktsfylket Nordland vi har enormt med ressurser som bidrar inn til den nasjonale rikdommen. Da må det også være trygt å bo her, da må varene komme frem på gode og sikre veier, da må hjelpen være nær når noe oppstår.