- Jeg må si at jeg reagerer kraftig på ordbruken fra gruppen på Melbu som vil bevare Rødskolen. Vandalisme? Jeg må si det overrasker meg, sier ordføreren i Hadsel, Kjell-Børge Freiberg til VA.

Han peker på at det er mange år siden kommunestyret fattet vedtak om å rive Rødskolen.

- Det ble bestemt med bakgrunn i at det ikke er hensiktsmessig for kommunen å rehabilitere Rødskolen. Jeg må si jeg synes det er spesielt at man kommer med disse innsigelsene så mange år etter, sier Freiberg.

Han viser til kommunens vanskelige økonomi, og sier at kommunen ikke har noen som helst mulighet til å ta vare på den gamle skolen.

- Jeg skal være veldig tydelig på dette; hver eneste krone som blir brukt på Rødskolen, er en krone mindre til den nye, flotte skolen vi holder på å bygge. Å gjøre om vedtaket på Rødskolen betyr at vi setter håndbrekket på for fullt på nybyggingen, sier ordføreren.

Reduksjon i midler

Ordføreren synes det er bra med innbyggerengasjement, men påpeker at man må en være klar over konsekvensene.

- Uansett er jeg trygg på at kommunestyret ikke vil gjøre om sitt vedtak. Det ville i tilfelle bety en sterk reduksjon i midler til den nye skolen, samt andre tilbud i kommunen. Vi er rett og slett ikke i posisjon til å kunne ivareta denne bygningen, sier Freiberg.

Han tror heller ikke det lar seg gjøre å finne noen som ønsker å kjøpe bygget.

- Hvem skulle det være? Alle rapporter tilsier jo at bygget bør rives.

Kunsten

Ordføreren viser til at han har forståelse for at man er redd for at kunsten i bygget skal gå tapt, men viser til at kommunen har brukt store ressurser på å finne en god løsning på dette.

- Vår kultursjef har funnet en løsning på hvordan vi kan bevare kunsten på en god måte. Historien vil bli ivaretatt, og vil leve videre i den nye skolen. La oss ikke kaste bort tiden på å behandle denne saken på nytt, avslutter ordføreren.

Dette ble lagt til grunn for vedtaket om at Rødskolen på Melbu skal rives:

- Kommunestyret vedtok i 2009 at det skulle startes planlegging med tilbygg og rehabilitering av Melbu skole. I den forbindelse ble det gjennomført en tilstandskontroll av Rødskolen. Den skulle avdekke om det var formålstjenlig å rehabilitere bygget med tanke på framtidig skoledrift. Konklusjonen i utredningen var at det måtte gjøres en hovedombygging og at dagens tekniske krav måtte følges. Det vil være store utfordringer å tilfredsstille dagens forskriftskrav og spesielt nevnes krav til brannsikkerhet og krav i forhold til energibruk.

Bygget er over 50 år gammelt og byggets bæresystem av betong var heller ikke dimensjonert for så store laster som vi i dag skal regne med og at man derfor kanskje måtte dispensere fra lastkrav.

Konklusjonen var at rehabilitering kunne være mulig, men ble ikke anbefalt da det var mange ankepunkter som talte mot dette.

- Blant annet ville byggets konstruksjon, bæresystem og bærende vegger være med å bestemme planløsningen slik at det vil være vanskelig å oppnå en mer effektiv planløsning tilpasset skolens behov.

- Det var stor usikkerhet knyttet til bæresystemet av betong som har store skader og kostnadene med utbedring.

- Erfaring fra referanseprosjekter var også entydig på at man skulle valgt rivning i stedet for rehabilitering.

- Branntekniske utfordringer med rømningsveier som går over det åpne galleriet i øverste etasje vil være kostnadsdrivende.

- Omfattende rehabilitering vil gjøre at parallell drift ikke var tilrådelig, og lokaler måtte leies i en periode på 1-2 år.

Kostnadene på rehabilitering var i 2010 beregnet til å være høyere enn nybygg og i tillegg langt større usikkerhet med rehabilitering. Konsulentens utredning var klar i sin anbefaling om å bygge nytt og rive Rødskolen, fremfor et rehabiliteringsprosjekt med tilbygg.

- I 2010 gjorde kommunestyret vedtak om at utbygging av et nytt skolebygg og riving av Rødskolen skulle legges til grunn for videre utbygging av Melbu skole. I denne saken ble det vurdert tre forskjellige utbyggingsalternativer. Rådmannens innstilling til kommunestyret baserte seg på de tekniske vurderinger og utredninger som var gjort rådgivende ingeniører. Nedsatt plangruppe for Melbu skole, som besto av rektor, tillitsvalgt lærer, verneombud, foreldrerepresentant, skolesjef og prosjektleder, anbefalte også forslaget.