I løpet av de siste månedene har elevene på Media og kommunikasjon ved Hadsel videregående skole gjort seg særlig gjeldende i flere ulike konkurranser i inn- og utland, og har mottatt flere priser.
Blant disse er pris i Fritt Ord-konkurransen, publikumsprisen, og pris for beste musikkvideo under Nord-Trøndelags største filmfestival STUFF og priser for beste reklamefilm og nettside under fylkesmessa for ungdomsbedrifter i Bodø.
Hva er hemmeligheten bak all hederen som elevene mottar i nåtid, og har mottatt i fortid? Finnes det en enkel forklaring? Eller er det flere komponenter som ligger til grunn for de gode resultatene? Sammen med noen elever, og så vidt et par lærere, har Vesteraalens Avis/VOL forsøkt å finne svar som kan forklare suksessen.
Gode lærere
Rudi Stensvold går siste året ved Medier og Kommunikasjon. Han har tidligere gått på tilsvarende linje i Lofoten, og legger ikke skjul på at forskjellen er stor.
– Det var mye bra der også. Men den største forskjellen handler om lærernes engasjement og kompetanse. Kompetansen her er på et høyere nivå. Lærerne er flinkere og mye mer engasjerte, noe som smitter over på elevene, sier han.
Tett dialog
Tett dialog og stadige tilbakemeldinger på arbeidet, fremheves også som en vesentlig faktor.
– At vi bare er femten elever per klasse har mye å si. Lærerne er flinke til å gi tilbakemelding og å rose. Men vi får også direkte respons på det som ikke er bra, sier andreklassing Amalie Berg.
– Lærerne er også flinke til å holde oss nede på jorda og hele tiden rette søkelyset mot neste prosjekt, uavhengig om vi har vunnet pris eller ikke, supplerer Stensvold.
Tilrettelegger
Iver Jensen, som også er andreklassing, er enig i at lærerne spiller en viktig rolle rolle.
– De er veldig oppmuntrende, særlig når vi har prosjektarbeid. Alt blir lagt til rette for oss, forklarer Jensen.
En av måtene denne tilretteleggingen foregår på, er at elevene får stor tillitt fra undervisningsstaben.
– Lærerne er for eksempel veldig generøse med å gi oss tilgang på utstyret på kveldstid. Selv om man er førsteklassing får man låne nøkkelen og låse seg inn, når det måtte være, forteller Amalie Berg.
– Da snakker vi om et godt tillitsforhold. Husk på at utstyret er verdt hundretusen, ja, kanskje hundretusener av kroner, supplerer Stensvold.
Å ha tilgang på godt utstyr når man går på en medielinje, mener ungdommene er svært avgjørende, og en viktig faktor for at de stadig produserer kvalitet.
– Utstyrsparken er topp og helt «up to date». Det gjør det selvsagt mer givende å holde på. Langt fra alle læresteder har så gode fasiliteter, sier Stensvold.
Supert miljø
En annen faktor elevene trekker frem, er skolens gode miljø. Da har de først og fremst relasjonene elevene i mellom,, i mente.
– Miljøet blant oss elevene er veldig godt, også på tvers av klassetrinnene. Har en elev bursdag, for eksempel, tropper elevene fra de andre trinnene opp for å synge bursdagssang, forteller Jensen.
Tre faktorer
For å illustrere suksessen ved hjelp av et bilde, velger Stensvold å sammenligne læredynamikken med en trekant.
– Sett i et overordnet perspektiv, tror jeg det er tre hovedfaktorer som er avgjørende, kompetente lærere, motiverte elever og godt utstyr. Disse tre leddene, eller trekanten, kan ikke fungere hver for seg. De er alle avhengig av hverandre for at det helhetlige resultatet skal bli bra, forklarer han.
– Når jeg snakker med elever fra andre medielinjer, viser det seg ofte at de fleste mangler et eller flere av leddene i trekanten, og da fungerer det ikke så godt. Vi er derfor veldig privelegerte som har alle disse komponentene i vår skolehverdag, slår Iver Jensen fast.
Frihet og ansvar
Skolens lærere har langt på vei den samme oppfatningen som elevene om hvorfor mye av arbeidet blir til gull.
– Å finne en enkel forklaring blir vanskelig, siden svaret er sammensatt. En viktig årsak er nok at vi gir elevene mye frihet og ansvar. Vi er ikke redde for å kaste dem ut på dypt vann. Samtidig har vi hyppige underveisvurderinger. På den måten kan de strekke seg kontinuerlig etter bedre produkter. Og så er det nok en fordel at de stadig jobber opp mot profesjonelle aktører. Da får de virkelig prøvt seg, sier medielærer Bente Iversen.
– På den måten møter de virkeligheten. Dessuten ligger det mye læring i å møte misfornøyde kunder også, presiserer Ove Aalo, som også er i lærerstaben.
Erfaren stab
Iversen tror det er en fordel at lærerne ved Media og kommunikasjon, inkludert henne selv, har erfaring fra bransjen.
– Jeg har selv jobbet som journalist og vet derfor hva det dreier seg om, og ikke minst hva som kreves. Erfaringen vår gjør at vi vet hva de utdanner seg til, sier hun.
– Vi stiller krav til elevene. Samtidig stiller de krav til oss, blant annet ved at de hele tiden vil ha ærlige tilbakemeldinger, og de får de, sier medielærer Kolbjørn Hoseth.
– Det er rett og slett et stort privilegium å få lov til å jobbe her, konkluderer Ove Aalo.