- Det var i grunn et innfall. Det er ingen spesiell grunn til at jeg har malt fjøsen, annet enn at jeg blir glad av friske farger. I mørketida her nord, trenger vi oppkvikkende farger, sier Anna Hultgren Olsen.

I mars i fjor, overtok hun familiegården «Norheim» på Teigan. Like etter kom ideen om en knall-lilla fjøs på banen, og på høsten tok hun malekosten fatt.

- Det var ingen enkel sak å få tak i fargen. Den er ikke standard i fargesortimentet, humrer Anna.

Fjøset har ikke bare fått lokal oppmerksomhet. I november omtalte Aftenposten fargeklatten i nord, og artikkelen med overskriften «-Jeg ler inni meg hver morgen» har blitt delt i en rekke ulike medier. Mens mediene peker på hvor triste og grå husfarger som er trendsettende, har Annas fjøs vakt stor debatt om hvorvidt en fjøs skal være lilla eller rød.

- Jeg ble oppringt av flere riksdekkende radiokanaler, som ville snakke med meg om bondetilværelsen i en lilla fjøsbygning. Jeg er jo ikke bonde, ler Anna.

I fjøset på Teigan har det ikke bodd dyr på årevis.

Men dyr har Anna likevel. En diger Grand Danois ved navn «Gro» meier ned fotografen med pinnen sin, som er på størrelse med en middels stor busk. Hun og de tre kattene bryr seg ikke så mye om Annas fargevalg.

I kjellerleiligheten i den gule generasjonsbygningen, bor Annas foreldre; Karen og Sture. Men hva tenker de om datterens krumspring?

- Jeg synes det er flott med farger, sier mor Karen.

- Jeg får være så diplomatisk at jeg sier at jeg ikke har noen mening om det. Men i mitt hode er fjøser røde, slår far Sture fast.

Da Anna malte fjøset i fjor, gav det mersmak. I år har hun malt busskuret ved veien rosa, og garasjen er påbegynt en i en knallturkis kulør. Hun har lyst å male hovedhuset hvitt med rosa, lilla og turkise karmer, men ser for seg at det kan bli litt arbeidsomt. Utenfor fjøset er stubber og kjøkkenhagen malt i spreke toner, og en lilla spark pryder gårdsplassen.

Hun hadde ikke tenkt over bieffekten av maleprosjektet sitt, da hun gikk i gang. Men hun innser at fotograferende forbipasserende er noe hun må leve med.

- Det er jo artig at folk synes det er verd å ta bilder av gården, smiler hun.

Hun viser også til en annen fordel med sitt utradisjonelle valg; det er lett å forklare veien.

Foran fjøset står en gammel tohjulstraktor parkert.

- Skal denne males, spør VA.

- Det får vi se på, sier Anna, og smiler lurt.