Kurt Jenssen? Han er aktuell som fersk jubilant, som næringslivsleder og som markant politiker i Hadsel. Vi skal komme tilbake til politikken, men først spole litt lengre tilbake i tid. Foreldrene heter Otto og Asbjørg. De er henholdsvis 88 og 84 år gamle, og klarer seg selv i eget hus. Huset ligger i bygda Raften, selvsagt i Raftsundet. Her bor også sønnen Kurt, sammen med kona Tone Kildal, som han har holdt hus med de siste åtte år. Sist helg feiret både Kurt og Tone hver sin 60-årsdag. Storfamilie - Fra tidligere har jeg fire barn, og det er tvillingene Merete og Terese (33), Odd-Eirik (26) og «minstebarnet» Marte (23), smiler Kurt. - Du definerer deg som hadselværing? - Ja, absolutt. Jeg gikk på folkeskole i Tengelfjorden, og fortsatte på framhaldsskolen på Hennes, forklarer han. Som mange andre ungdommer på den tiden ble Kurt fort voksen. Han gikk direkte fra ungdomsskolen og inn i militæret på Jørstadmoen, ikke langt fra Lillehammer. - Jeg kom inn på telegrafistopplæring. Det var en hard skole, som vi måtte gjennom på bare ett år, mens man kunne bruke to år på utdanningen i det sivile, og i marinen. For hver prøve vi hadde var det folk som måtte pakke sakene sine, og dra hjem. Da vi ble uteksaminert med gyldige papirer, var vi redusert i antall med 50-60 prosent, forklarer Kurt. Telegrafist Deretter ble det et pliktår i militæret i Harstad, før han kunne ta fatt på yrkeskarrieren, på havet, naturligvis. - Jeg reiste til sjøs i 1981, fikk etter hvert jobb på Hurtigruta, hvor jeg ble til i 1987. Deretter havnet jeg på Pundslett Laks AS, sier Jenssen. Som alle andre oppdrettere gikk det i bratt motbakke for disponent Bent Eriksen de første årene. Så bratt var det at Kurt Jenssen allerede etter et år måtte finne seg annen jobb. Det ble hos Ulv Steinsvik, i Hopen ved Kabelvåg. Heldigvis for både Bent Eriksen og Kurt Jenssen lysnet det igjen ved Pundslett Laks, og Kurt vendte hjem igjen. Solgte laks - Vi hadde i starten for få konsesjoner og for lite fisk til å kunne drive helårlig slakting. Det ble heldigvis mer og mer, samtidig som vi ble mer og mer effektive, sier Jenssen. Han fungerte som sjef for slakteriet og salget, og var Bent Eriksens høyre hånd i virksomheten. I 2012 tvang helsemessige grunner Bent Eriksen til å selge Pundslett Laks til Inge Berg og Nordlaks. Med seks prosent eierskap dryppet deler av inntektene fra salget også på Kurt Jenssen.
- Ser vi bort fra de politiske ytterpunkter, kunne du egentlig sittet i kommunestyret for hvilket parti som helst? - Høyres Ivar Fredriksen har ved flere anledninger omtalt meg som den egentlige høyremannen i kommunestyret. Bakgrunnen for at jeg havnet i politikken var at jeg ble rekruttert av Leif Ellingsen fra Brottøya. Han stod i Sp, og mente det var synd om ingen fra Raftsundet skulle ta over hans plass. Tilfeldig politiker - Jeg sa ja til å stå på en plass langt nede på listene. Leif på sin side dro rundt og forklarte folk hvordan de skulle krysse ved valget for å få meg opp på listene. Resultatet var at jeg kom rett inn i kommunestyret i 1999. Jeg trives i Senterpartiet. Vi har lov til å være internt uenige, og bruker ikke partipisk. Og blir vi ikke enige, så blir vi i alle fall ikke uvenner. Lokalt ser jeg ikke de dype skillene mellom de respektive partier. Det viktigste vi gjør som lokalpolitikere er å tenke nøye gjennom konsekvensene av det vi sier nei og ja til. - Hva synes du om jobben ordfører Kjell-Børge Freiberg (Frp) har gjort? - Kortversjonen er at han ble holdt i ørene av Marion Celius og Hugo Olsen i den første perioden. I 2011 gjorde Frp et veldig sterkt valg. Dermed har han og posisjonen fått anledning til å vri politikken i en mer blå retning, som vi blant annet har sett i barnehagesaken. Kjell-Børge er for øvrig er særdeles omgjengelig fyr. Hadde vi hatt en borgermesterjobb å tilby han, så ville det vært perfekt. Selv om vi har hatt mange diskusjoner er vi ikke i nærheten av å være uvenner. Vi har tvert imot et veldig godt forhold, sier Jensen. Barnehagekrangel En av diskusjonene mellom Jenssen i Sp og Freiberg i Frp har vært om barnehagesituasjonen i Hadsel. Stortinget har bestemt at private og kommunale barnehager skal likestilles. Flertallet i kommunestyret har stemt gjennom vedtak som har ført til flere private barnehageplasser, men full barnehagedekning - og overkapasitet. Prisen per barnehageplass har steget med omlag 40.000 kroner siden 2011. - Politikken har etter min mening ført til at det hvert år renner ut 16-17 millioner kroner ut av kommunekassen ekstra, sammenliknet med 2011. Det har ført til en langt mer anstrengt kommuneøkonomi enn vi ellers ville hatt. Når det påstås i ettertid at vedtakene var nødvendige, så blir det i mine ører spill med ord, mener Jenssen. Kurt Jenssen sitter i styret i Hadsel eiendom. Han peker på at den gamle Stokmarknes barnehage visstnok var så dårlig at det bare var å sette en fyrstikk på den. - Det var jo ikke slik. Hadsel eiendom kjøpte bygningsmassen for tre millioner kroner. For en totalsum på rundt åtte millioner er det blitt et moderne administrasjonsbygg der, med kontor og lager. I tillegg blir det tre store leiligheter. Vi kunne brukt det dobbelte, uten å belaste kommunen i nærheten av så mye som gjøres som følge av barnehagevedtaket, påstår han. Kurt Jenssen er også kritisk til kjøpet av Hurtigrutens Hus. - Jeg og Reidar Johnsen regnet ut av det ville gå med fem-seks millioner i minus. Nå ser vi at det går med over tre millioner i minus, og det med null vedlikehold. Vi traff ganske bra med vår prognose. - Spist er spist - Når det er sagt: Det er mye bra med Hurtigrutens Hus, både hva gjelder undervisning og kultur. Gjort er gjort, spist er spist, og målet fremover må nå være å skaffe et bedre inntektsgrunnlag for huset. - Hva er det som gjør at du er så engasjert i hadselpolitikken, når du bor og jobber i Raftsundet? Særlig nå når det kan gå mot kommunesammenslåinger? - Vi som bor her føler tilhørighet med Hadsel, mer enn med Vågan. Vi er hadselværinger. Hadselværing - I næringslivet ser vi veldig ofte at de mest effektive og lønnsomme bedriftene er de som er litt mindre. Det er fordi at ledelsen har oversikt. Jeg mener det samme gjelder kommune-Norge. Jeg vil ha en folkeavstemning, og vil at vi skal rette oss etter den. Det er slett ikke sikkert det blir store sammenslåinger. - Sliter ikke Lofoten og Vesterålen i motvind med våre små kommuner, når vi skal kjempe mot Tromsø og Bodø om statlige kroner og nasjonal oppmerksomhet? - Det er et poeng jeg ser, og som jeg er helt enig i. Størrelsen er åpenbart en utfordring i så måte. Men både i Vesterålen og i Lofoten sliter vi med å snakke med en stemme. Kommunesammenslåinger vil kunne føre til like mye lokaliseringskrangel som i dag, mener lokalpolitiker og næringsdrivende Kurt Jenssen.