Klokken har passert 19.00 i Hadsel kirke og 200 publikummere venter spent. Inn på scenen kommer Julie Willumsen i en enkel brun fotsid kjole med glitter. Krokodilleskinn-bootsene skimtes såvidt i det hun setter seg ned ved synthen og starter konserten med sangen "16 år".

- Vi har gledet oss, æ og Lars, til å spille for dere i Hadsel. For en nydelig kirke, sier Julie og får publikum med seg. Neste sang er tittelen på Julies singel som hun slapp tidligere i år "Ikkje vækk mæ før æ våkna". Ifølge Willumsen er tittelen hentet fra broren som skrev dette i en SMS til moren etter en fest der han kom seint hjem.

Julies sterke og klare stemme fyller det for anledningen blå kirkerommet med dybde og klang. Hennes til dels såre stemme får frem dybden i teksten og vi blir med i drømmen og vil heller ikke vekkes før vi våkner.

Sang tre ble skrevet etter at Julie evaluerte sitt ungdomsliv.

- Det er utrolig hvor mye energi man brukte på å bli sett av mennesker man opphøyet i det uendelige og hvor bortkastet det var. Her er "Gamle helter ruster alltid", sa Julie til latter fra kirken.

"Stille bønn" var neste sang ut. Den handler om en bønn som ikke blir besvart, om å miste håpet og på ny klarer Julie med sårheten i stemmen sin å gripe tilhørerne.

- Om "Stille bønn" handler om å miste håpet, så handler den neste sangen om å finne det. Her er "Refreng", sa Julie, som på sangen lånte gitaristen til Lars Bremnes, nemlig Terje Nohr.

Se video av denne nydelige låten "Refreng" i toppen av artikkelen.

Den sjette sangen er den første vi får med både Julie Willumsen og Lars Bremnes. "Kun vi to" har ifølge Willumsen blitt formet i et vesterålsk landskap og er en kjærlighetsvise til fiskerne.

Deretter tar Julie seg en velfortjent pause og Lars står igjen med gitarist Terje Nohr og drar igang "Det er den drømmen".

- Jeg har lært mye av mamma og èn ting jeg har lært er å be aftenbønn, sa Lars og spilte opp "Bønn" med sterke trekk fra blues og roots i skikkelig Bob Dylan klasse. Når han sang "E det æ som ber nu eller e det ho" ljomet det igjennom kirkerommet og vi følte det som vi var med i aftenbønnen til Lars og ho mor.

Etterpå klargjorde Bremnes at han hadde to musikalske forbilder og det var Joni Mitchell og nettopp Bob Dylan.

Det er ingen tvil om at Lars Bremnes har store litterære kvaliteter og det beviste han med neste låt "Flåtebesøk". Det er det nærmeste han kommer å ha skrevet en julesang påstod han. Men setninger som "Ingenting er vel så fredfullt som en kanonbåt pyntet til jul" viser at han er i den øvre klassen av låtskrivere i Norge i dag. At Hadsel kirke har noe av det heftigste kirkeskipet i landet i form av et fullverdig slagskip, understreket bare det gode poenget i teksten til Bremnes.

- Dylan har mange referanser fra Bibelen i sine tekster. Om Dylan hadde blitt født i Lofoten hadde han kanskje hørt slik ut, sa Bremnes og spilte opp "Kvert lillekorn".

Og at Bibelen nok har vært diskutert hjemme hos Bremnes er det vel heller ingen tvil om. For han fortalte en liten anekdote om et butikkbesøk med sønnen sin. Midt mellom spagetti og vaskepulver spør sønnen det eksistensielle spørsmålet; "pappa, hvorfor har Gud skapt oss?".

Og da sønnen til Lars så at faren slet, så svarte han like godt selv; "Kanskje han ville gi oss en sjanse? Kanskje han ville prøve en ny modell?" Og det fikk Lars til å skrive "Hard verden". Den ble glitrende akkompagnert av Terje Nohr som slo seg løs i en heftig gitarsolo.

"Boblejakke i sølv" var neste låt ut. Også den i skikkelig Dylan-driv. Deretter kom en sang basert på tekst av Kjartan Fløgstad før Julie igjen entret scenen.

- Denne sangen ble skrevet etter 22. juli. Jeg ville ikke den skulle handle om døden og derfor heter den "Liv", sa Lars Bremnes og tok seg en ekstra pustepause før han fikk hjelp av Willumsen og Nohr til fremførelsen. Sterkt!

Se video av denne sterke låten "Liv" i toppen av artikkelen.

"Aldri over" heter den neste sangen og handler om myten om at nordlendinger er så åpen og er så flink til å kommunisere.

- Sånn er det ikke i Lofoten. Der snakker man nesten ikke med naboen, og i allefall ikke med nabokommunen. Jeg vet ikke hvordan det er her i Vesterålen, spurte Bremnes. Vi er nær, men samtidig langt borte, la han til.

Lars hadde spart det beste til slutt og selv om han påstod han ikke kunne skrive kjærlighetssanger fikk han jublende klappsalver og tilrop når han dro igang "Å kunne æ skrive".

Ekstranumemret var en gammel fiskersang "Kald og stilling byde".

Vel en time og førti minutter med sterke tekster, gode stemmer og lun stemning er over. Jeg tror de 200 tilhørerene er enig med meg!